Volden truer bak lukkede dører

Å være vitne til vold mot foreldre er den vanligste formen for mishandling. Ettåringer som har sett mor bli slått, kan vise symptomer på traumer.

Av Kathrine Kloppen Stipendiat, RKBU vest, Uni Research Helse og seniorkonsulent, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen

Barn som blir utsatt for alvorlig vanskjøtsel eller emosjonell, fysisk eller seksuell mishandling i familien har betydelig økt risiko for utvikling av senere vansker. Dette gjelder både psykiske vansker, slik som depresjon, angst, spiseforstyrrelser og atferdsvansker, men også fysiske vansker som diabetes, sykelig overvekt og astma.

Vi vet at mange av disse utsatte barna bærer problemene med seg inn i voksenlivet. En norsk registerstudie utført av NOVA viste for eksempel at unge voksne som hadde hatt tiltak fra barnevernet som barn, hadde dårligere fysisk og psykisk helse enn sine jevnaldrende. De hadde også betydelig forhøyet risiko for uførhet og tidlig død. På bakgrunn av dette er det å forebygge omsorgssvikt og mishandling av barn et viktig samfunnsanliggende.

Store mørketall

Men hvor mange barn er det egentlig som blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling i familien? Det som er klart, er at bare er en liten del av tilfellene blir meldt til for eksempel barnevern eller politi. Barnevernsstatistikk eller antall politianmeldelser vil derfor gi et dårlig bilde av det virkelige omfanget. Av den grunn blir det anbefalt å spørre barn, unge eller voksne om deres egne erfaringer.

Bare er en liten del av tilfellene blir meldt til for eksempel barnevern eller politi

Kan utenlandsk forskning gi oss svar på den norske forekomsten? Ikke nødvendigvis. Omfanget av vanskjøtsel og mishandling er påvirket av et samfunns verdier, historie og økonomiske forhold. Norge og de andre nordiske landene er kjennetegnet av mindre fattigdom og lavere inntektsforskjeller, høyere utdanningsnivå og et mer omfattende velferdssystem sammenlignet med andre deler av verden.

Sverige, Finland og Norge var også de tre første landene i verden som innførte lovforbud mot fysisk avstraffelse av barn – en praksis som fortsatt er lovlig i land som for eksempel USA og England. Det er av den grunn ikke gitt at den nordiske forekomsten av omsorgssvikt og barnemishandling er lik den man finner i andre samfunn.

Forskning på Norden

I vår litteraturstudie søkte vi å finne svar ved å systematisere resultatene fra gjennomførte nordiske studier som undersøkte forekomst av omsorgssvikt og barnemishandling i familien i normalbefolkningen. Totalt fant vi 24 studier – hvorav fire norske – som tilfredsstilte kriteriene våre.

Vi delte slik skadelig omsorg inn i fem ulike former: vanskjøtsel (fysisk og emosjonell), seksuell, fysisk og emosjonell mishandling og det å være vitne til vold i familien. Vi fant bare én studie (fra Danmark) som hadde sett på omfanget av vanskjøtsel og emosjonell mishandling, mens de andre formene for omsorgssvikt og mishandling var bedre dekket.

Utsatt for emosjonell mishandling

Disse tallene ble bekreftet i en nylig publisert studie utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I denne studien rapporterte fem prosent av de spurte at de hadde vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra mor eller far, mens én av ti hadde opplevd vold mellom foreldrene. Nesten én av åtte oppga at de hadde vært utsatt for emosjonell mishandling. Det var få som rapporterte om incest, men flere som rapporterte om seksuelt misbruk utført av et annet familiemedlem.

Èn av ti hadde opplevd vold mellom foreldrene

Et viktig funn i denne studien – som også er vist tidligere – er den klare forbindelsen mellom ulike voldserfaringer: Av de barna som hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foreldrene, hadde nesten halvparten også vært vitne til vold i hjemmet. Majoriteten av disse hadde også vært utsatt for emosjonell mishandling.

Tallene fra vår studie og fra NKVTS-studien ser ut til å ligge relativt lavt sammenlignet med det man har funnet i andre land. Det er imidlertid ingen grunn til å lene seg fornøyd tilbake: Hvis det for eksempel er slik at omtrent ett av ti barn – det vil si i gjennomsnitt tre barn i en klasse på 30 – har opplevd vold mot mor eller far, er dette alvorlig. Fra tidligere forskning vet vi at denne formen for omsorgssvikt kan ha minst like store konsekvenser for barnet som det å bli utsatt for direkte vold.

De spesielt sårbare

Små barn kan for eksempel være spesielt sårbare overfor de skadelige konsekvensene av å være vitne til vold, fordi de ikke har utviklet evnen til å forstå og håndtere traumatiske opplevelser på samme måte som eldre barn har. Ettåringer som har sett eller hørt at mor er blitt slått, kan derfor vise symptomer på traumer. Samtidig ser vi at et lovforbud mot fysisk avstraffelse av barn heller ikke er nok til å forhindre at mange barn blir fysisk mishandlet av mor eller far.

Det er også viktig å være klar over at selv om det er færre barn som blir utsatt for incest enn andre typer mishandling, så er det svært alvorlig for dem det gjelder: Studier har vist at slike overgrep ofte rammer yngre barn, er av grovere karakter og pågår over lengre tid enn seksuelt misbruk utført av en person utenfor familien.

Tidligere statsminister og president i Verdens helseorganisasjon (WHO) Gro Harlem Brundtland skrev i en WHO-rapport i 2002: «For mange mennesker handler det å være i sikkerhet om å låse dører og vinduer og å unngå farlige steder. For andre er ikke flukt mulig. Trusselen om vold befinner seg bak disse dørene – godt gjemt fra andres øyne.»

Vi må orke å se

Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at barn opplever en slik trussel. Og for å fange opp og gi god hjelp til de barna som blir utsatt for det. Barn er som regel utrolig lojale mot foreldrene sine, så det skal ofte veldig mye til før de sier ifra. De «forteller» i stedet om hjemmevilkårene ved å bli engstelige, deprimerte, selvskadende, spiseforstyrrede eller atferdsvanskelige.

Fagpersoner som arbeider med barn har en lovpålagt plikt til å melde ifra ved mistanke om vold, overgrep eller alvorlig forsømmelse av barn. Det samme har de som arbeider med voksne, for eksempel i rusomsorgen, psykisk helsevern eller på krisesentre. Vi andre har et moralsk ansvar for å gjøre det samme. Vi må orke å se. Og tørre å handle.

Denne kronikken sto på trykk i Bergens Tidende 17.10.2014

 

Fakta: Vold i hjemmet

Av de tre formene for omsorgssvikt og mishandling vi kunne undersøke nærmere, var det det å være vitne til vold mot mor eller far som var den vanligste formen. Omtrent én av ti oppga at de hadde slike erfaringer. Til sammenligning rapporterte mellom tre og ni prosent av de spurte at de hadde vært utsatt for grovere fysisk vold fra foreldrene, i form av for eksempel slag med gjenstand, pisking med belte, eller trussel om bruk av våpen. Seksuelt misbruk av et familiemedlem var mer sjeldent; dette ble oppgitt av inntil én prosent av guttene og tre prosent av jentene.

 

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Legg til lenken i dine bokmerker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *