Musikk og integrering

Trond er 18 år. Han har hatt en problematisk oppvekst preget av rus og kriminalitet. Foreldrene klarte ikke å ta vare på han, og det endte med at han ble flyttet til en barneverninstitusjon.

Det siste året har Trond og en gruppe jevnaldrende jobbet med revy om det å bo på institusjon. Noen av ungdommene er født i Norge. Noen kommer fra krigsherjede land. Enkelte bor på barneverninstitusjon, mens andre er over 18 år og er i fasen hvor de skal øve seg på å stå på egne bein. Felles for alle er at de bærer på erfaringer som er vanskelige å leve med uten hjelp. Arbeidet med revyen gir rammer for støtte, fellesskap og identitetsarbeid. I tillegg til ungdommene er to voksne med i arbeidet med å lage revyen. Den ene er instruktør med bakgrunn som lærer og dramaforfatter. Den andre er musikkterapeut. Musikkterapeuten arbeider også individuelt med enkelte av ungdommene. Sammen med de voksne skriver ungdommene sangtekster og dramainnslag til revyen som skal settes opp på en av byens scener, en rockeklubb en kveld i desember. Ungdommene bruker tekstene til å ironisere over egen tilværelse og til å utrykke følelser de ellers har problemer med å utrykke. Med publikum i salen, får ungdommene anledning til å si hva de synes er viktig til byens politikere, personer som jobber i barnevernet og ikke minst til viktige andre i eget nettverk.

Musikk, ungdom og samfunn
Deltakelse i musikkrelaterte prosjekter, kan utgjøre en betydningsfull ressurs i ungdoms integrering i utviklingsstøttende fellesskap. At ungdom faller utenfor for eksempel venneflokken, utdanningsløpet, arbeidslivet, primærfamilien eller muligheten til å etablere eget familieliv, er forbundet med risiko og er alvorlig både i et samfunnsperspektiv, et familieperspektiv og for den enkelte ungdom. Integrering og kvalifisering til fellesskapet, står sentralt i fagfeltet musikkterapi slik dette er utviklet som praksis- og forskningsfelt ved GAMUT, Griegakademiet, ved Universitetet i Bergen. Musikkterapi anvendes i forhold til ulike målgrupper og med ulike formål, blant annet i integrering av mindreårige enslige flyktninger. Et annet formål er å hjelpe unge mennesker til deltakelse og selvstendighet i overganger mellom det å bo på barnevernsinstitusjon og skulle flytte på egen hybel.

Musikk som medium for arbeid med «lifeskills»
Unge som bor på barnevernsinstitusjon flytter gjerne for seg selv mye tidligere i livet enn ungdom som bor hjemme. Å flytte for seg selv krever kompetanse. På den praktiske siden handler det blant annet om å kunne balansere et personlig budsjett, beherske aktiviteter som å lage mat, vaske klær og holde boligen i orden. Å flytte for seg selv krever også kompetanse til å mestre relasjoner i forhold til for eksempel samboer, huseier, naboer, arbeidsgiver/kollegaer, utdanningsinstitusjoner eller arbeidskontor. Det er langt fra gitt at unge besitter de praktiske, sosiale og emosjonelle ferdighetene som trengs for å kunne mestre en selvstendig tilværelse. Musikkaktiviteter i fellesskap med andre ungdom og voksne, som for eksempel revygruppen til Trond, kan utgjøre konteksten for ferdighetstrening og kompetanseutvikling som handler om å lære seg nødvendige «lifeskills».

“Å flytte for seg selv krever kompetanse. På den praktiske siden handler det blant annet om å kunne balansere et personlig budsjett, beherske aktiviteter som å lage mat, vaske klær og holde boligen i orden.”

Musikkterapeuten som en viktig støttespiller
I et musikkrelatert prosjekt, kan relasjonen mellom musikkterapeuten og ungdommen være langvarig. En langvarig terapeutisk relasjon som oppstår gjennom musikalsk samspill, kan få en verdi i et helhetlig behandlingstilbud der andre yrkesgrupper er representert. Rollen til musikkterapeuten kan på denne måten handle om å tilrettelegge for aktivitet og tiltak i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Musikkterapeuten kan delta i ansvarsgruppemøter eller andre fagmøter der ungdommens tilbud drøftes og planlegges, og på denne måten representere kontinuitet i en situasjon hvor ulike hjelpere og tjenester kan oppleves som lite sammenhengende. I et lengre hendelsesforløp kan musikkterapeuten også bli en viktig brobygger for deltakelse på andre arena og livsområder, for eksempel som referanse når ungdommen skal søke jobb

Musikk og forebygging av utenforskap
FN som overvåker statenes implementering av barnekonvensjonen, er opptatt av støtte til unge mennesker som har vært under barnevernets omsorg, også etter fylte 18 år. Nasjonal og internasjonal forskning viser at ungdom som har mottatt hjelp etter fylte 18 år, komme bedre ut når det gjelder faktorer som utdanning, inntekt, uførepensjon og dødelighet enn de som ikke har fått det. For å lykkes med å integreres i samfunnet, legger FN vekt på at unge mennesker som har vært under barnevernets omsorg kan trenge støtte både når det gjelder hverdagslivets gjøremål, fritid og utdanning. I følge FN bør ungdom som har vært under barnevernets omsorg, få en støtteperson som kan bidra i planlegging og prosessen mot selvstendighet. Langvarige musikkrelaterte aktiviteter, for eksempel det å spille sammen i band eller delta i revygruppe, kan være en flerbruksressurs i dette arbeidet. Ved å tilrettelegge for at ungdom kommer sammen og samhandler både med hverandre og med voksne støttepersoner, kan det øves på mye mer enn gitarspill og revytekster. Samtalene mens man rigger opp og ned utstyr, matpausene og samarbeidet når det skal ryddes opp før lokalet forlates, kan gi retning og støtte i viktige veivalg i livet.

Det er en utfordring at musikkterapi anvendes i så vidt liten grad i forebyggende arbeid både i skole, barnevern og på andre samfunnsinstitusjoner. Dette til tross for at effekten av musikkterapeutisk behandling er dokumentert innen flere praksisfelt, særlig psykisk helsevern og rus. Musikkterapi er i dag anbefalt av Helsedirektoratet i nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og i rusbehandling. Musikkrelaterte aktiviteter er en flerbruksressurs med stort potensiale i integrering av ungdom som står i fare for å havne utenfor. Vi mener derfor at musikkrelaterte prosjekter, eksempelvis tilbud som revygruppa til Trond, bør prioriteres når offentlige ressurser skal fordeles.

Bloggere:
Viggo Krüger, førsteamanuensis og musikkterapeut ved UiB,
Astrid Strandbu, førsteamanuensis ved RKBU Nord 

Innlegget stod på trykk i Bergens Tidende 27.september 2015.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *