Morogbaby

Den lykkelige tidens tabu

Spedbarnsperioden er en krevende, men lykkelig tid for de fleste. Likevel sliter så mange som 13 prosent av alle nybakte mødre i Norge med moderate til alvorlige psykiske plager, som oftest depresjon. Dette utgjør mellom syv og åtte tusen kvinner hvert eneste år. For mange er dette skambelagt og vanskelig å snakke om. Konsekvensene kan være store både for mor, far og barn, men forebyggende tiltak og effektiv behandling finnes.

Svangerskapet er en ni måneder lang fysiologisk og psykologisk overgangsperiode, designet for at foreldre best mulig skal forberedes til å ivareta det nyfødte barnets behov. Både biologiske og hormonelle forandringer medvirker til at foreldre flest greier denne overgangen godt. Allikevel er svangerskap og fødsel en risikoperiode for psykiske lidelser.

Førstegangsfødende har en tredobbelt risiko for alvorlig depresjon det første halvåret etter fødsel og risikoen for en barselpsykose er 20-25 ganger høyere enn ellers i livet. Heldigvis er det kun 1-2 av tusen fødende som opplever psykose etter fødsel. I de aller alvorligste tilfellene kan det være risiko for selvmord og barnedrap, og selvmord er faktisk en av de hyppigste årsakene til død i forbindelse med graviditet og barsel i vår del av verden. De mest kjente risikofaktorene for barseldepresjon er depresjon tidligere i livet eller under svangerskapet, problemer i parforholdet, lav sosial støtte, fattigdom og faktorer ved barnet som for tidlig fødsel, alvorlig sykdom, funksjonshemming eller mye uro og gråt. Dette er viktig kunnskap og gjør det mulig å tidlig identifisere kvinner i risiko.

Dessverre fanges for få kvinner med psykiske vansker og lidelser i graviditet og barseltid opp og får hjelp. Dette til tross for at kvinner har relativt hyppig kontakt med helsevesenet i denne perioden. Stadig flere nybakte mødre reiser hjem fra sykehuset i løpet av et par døgn etter fødsel. Helsedirektoratet kom derfor med nye retningslinjer for barselomsorgen i 2014 og anbefalte økt jordmordekning i kommunene slik at alle nybakte mødre skulle få et besøk av jordmor kort tid etter hjemreisen fra sykehuset. Få kommuner har imidlertid fått dette tilbudet på plass. Det antas at syv av ti kvinner med betydelige psykiske plager skjuler eller underdriver sine symptomer. Noe av årsaken ligger i brutte forventninger om den store morslykken og dermed stor skamfølelse.  Uten at kvinnene blir møtt av helsepersonell med en empatisk holdning og direkte spørsmål om psykisk -, såvel som somatisk helse vil det lave antallet som får hjelp forbli uendret.

For lite kunnskap
Forskning viser at psykisk lidelse hos gravide kan virke negativt inn på barnets utvikling  allerede i fosterstadiet og depresjon hos mødre gir økt risiko for en rekke utviklingsvansker hos deres barn.  Særlig sårbare er spedbarna, fordi de er totalt avhengig av sine nærmeste omsorgspersoner for å få ivaretatt grunnleggende behov for kontakt, næring og trygghet. Psykiske  problemer i spedbarnsperioden er ikke kun et mødrefenomen. Også fedre kan ha psykiske problemer, noe som igjen kan virke negativt inn på barnet og på partneren. Å ivareta hele familien i svangerskapsomsorgen er derfor viktig. Verken foreldrene eller spedbarnet har tid til å vente på hjelp i denne sentrale utviklingsfasen hvor tilknytning mellom barnet og foreldrene skal etableres og hvor utvikling skjer enormt raskt i barnet. Alle blivende og nybakte foreldre må på en omsorgsfull måte bli stilt spørsmål om egen psykisk helse, slik at de som strever eller er i økt risiko kan fanges opp og hjelpes. Mange fastleger, jordmødre og helsesøstre har for lite kunnskap om psykiske lidelser, forebygging og behandling.

Systematisk og målrettet tilnærming
Screening av barseldepresjon kan være et hensiktsmessig og effektivt tiltak når helsepersonell er godt skolert i psykisk helse i perinatalfasen (i svangerskapet) og kan bistå med rask og effektiv hjelp. Støttesamtaler med vekt på aksept og åpenhet, kombinert med praktisk hjelp og avlastning kan være nok til å snu en negativ utvikling for dem med moderate plager. Ved alvorligere plager eller tidligere psykisk sykdom kan det være nødvendig med henvisning videre til psykoterapi og for eventuell medikamentell behandling. Systematisk og målrettet tilnærming til psykisk helse og lidelser, samt en differensiert tiltakskjede, er en forutsetning for effektiv forebygging og behandling.
I Storbritannia i 2014 kom det ut en omfattende helseøkonomisk rapport om psykiske lidelser i svangerskap og barseltid. Her fremgår det at kostnadene er på ca. åtte milliarder pund (over 90 milliarder norske kroner) for hvert årskull kvinner og deres barn. Beregningene var begrenset til bare tre typer psykiske lidelser: depresjon, angst og psykoser. Analysene viste videre at å bygge ut helsetjenestene i tråd med de nasjonale, kliniske retningslinjene bare vil koste en brøkdel av utgiftene knyttet til det disse lidelsene koster ubehandlet.

Investér i en god start!
Ikke bare kunnskap, men også samarbeid på tvers av profesjoner og tjenestenivåer er nødvendig både for forebygging, tidligere diagnostisering og bedre behandlingstilbud.  Vi fire som har skrevet dette innlegget representerer også ulike profesjoner og fagdisipliner og vi er alle sammen styremedlemmer i Nordisk Marcé Society som er del av en verdensomspennende tverrfaglig og frivillig organisasjon. Målet med organisasjonen er å fremme forskning for å forstå, forebygge og behandle psykiske lidelser forbundet med barnefødsel, samt å forbedre tjenestetilbudet til de mødre, fedre og spebarn som rammes. På verdensdagen for mødres mentale helse 4. mai 2016 trengs det økt oppmerksomhet om psykiske lidelser knyttet til fødsel og barseltid. Enda bedre samarbeid mellom helsemyndigheter, politikere, forskere, klinikere og de som rammes kan bidra til å gjøre barseltiden bedre for nybakte foreldre og deres spedbarn. Å investere i en god start gir positive ringvirkninger som vil gagne hele samfunnet både på kort og lang sikt.

Bloggere: På vegne av styret i Nordic Marcè: Signe Dørheim, psykiater, PhD, Stavanger universitetssykehus, Malin Eberhard-Gran, Professor, spesialist i samfunnsmedisin, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Akershus universitetssykehus, Kari Slinning, forsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarn og førsteamanuensis ved psykologisk institutt (UIO) og Gro Vatne Brean, psykologspesialist, Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarn.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på RBUP Øst og Sørs nettsider den 4.mai 2016.

Legg igjen en kommentar