Varsko om skolestress

De folkevalgte har nå en enestående anledning til å treffe beslutninger som reduserer overdreven konkurranse og motvirker stress i skolen. Det vil gagne barnas læring nå og deres psykiske helse som voksne.

Av Arild Bjørndal, Direktør for Regionsenter for barn og unges psykiske helse og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo,

Trond H. Diseth, Avdelingsoverlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus og professor i barne- og ungdomspsykiatri

Arne Holte, Fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

SE OGSÅ Roper et varsko mot skolestress

Utdanningskomiteen arbeider med innstillingen om Stortingsmelding 28 (2015–2016)«Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet». Meldingen drøfter ikke negative effekter av et giftig stressnivå («toksisk stress») i skolen og foreslår innføring av ytterligere testing. Det er etter vår vurdering en viktig risikofaktor, ikke bare for manglende læring, men for manglende utvikling av et helt lite menneske. En stor ny studie fra Folkehelseinstituttet viser dessuten at psykiske helseplager i skolealderen både reduserer utdannings lengde og sjansen for å fullføre videregående opplæring. Det hjelper verken barn, voksne eller samfunn om vi rangeres bitte litt høyere eller lavere på en internasjonal liste over smale prestasjoner i noen få fag.

Skolemiljøet, læringsmiljøet og lærernes hverdag må preges av helt andre ting enn tester, prøver og skåringer dersom de skal sende fra seg trygge ungdommer som har lært nok, som tør gjøre feil, som kan skape nytt og som med høy etisk bevissthet vil delta i samfunnsutviklingen. Barna skal stimuleres, men vedvarende stress truer deres grunnleggende behov for oversikt og forutsigbarhet, og får en direkte negativ innflytelse både på hjerneutviklingen og læringen. Landets barneavdelinger rapporterer nå om flere barn med alvorlige stressrelaterte tilstander som ser ut til å være utløst av nettopp usunne prestasjonskrav. Befolknings- og elevundersøkelser vitner om et stort problemtrykk i barne- og ungebefolkningen.

Barn trenger trygge personer, relasjoner og situasjoner rundt seg i oppveksten. Da skapes indre og ytre betingelser som motiverer til innsats. Skolens oppgave er å vekke barnas naturlige lærelyst, ikke kvele den, slik det helt konkret gjøres i en overaktivert hjerne som overveldet av frykt lukker seg for inntrykk.
Vi trenger ikke en skole gjennomsyret av testing og rangering. Vi trenger en skole som sikrer et godt inneklima i barnets hjerne. Da er trygghet viktigere enn tester, stimulans mer betydningsfullt enn sensur og elskede lærere langt mer effektivt enn flere sentralt gitte eksamener.

Legg igjen en kommentar