Frafall i videregående skole

Superlærer Håvard Tjora sa senhøsten 2016, på et lærerikt foredrag i regi av Verdens Beste FAU (Foreldrenes Arbeids Utvalg) ved Ila skole i Trondheim, at ingen faller (som i ramler ut) av videregående skole. Der er vi uenige – for vi tenker det er et fall. For de andre i ungdomsgruppa går videre, og ofte må den som faller stoppe opp. Du kan reise deg, rolig eller ikke, og gå videre – kanskje en annen vei eller du går videre på den samme skolevei. Men i forhold til ungdomsgruppa som gikk sammen med deg er det et fall. Som noen tåler, og tåler bra, men mange gjør det ikke. Det må ikke tilsløres.

Av: Elisabeth Valmyr Bania, Universitetet i Tromsø og RKBU Midt-Norge og Stian Lydersen, RKBU Midt-Norge 

Vi har ønsket å finne ut mer om frafall i videregående skole blant ungdommer i Nord-Norge.

Vi spurte nærmere 5000 tiendeklassinger om deres utdanningsplaner, skoleprestasjoner, lærevansker og hvilken betydning familie, venner og lærere har i NAAHS studien (Norwegian Arctic Adolescent Health Study) fra 2003 til 2005. Ungdommene svarte også på spørsmål om konsentrasjonsvansker og impulsstyring, tegn på følelsesmessige vansker og hvordan de opplever støtte fra venner.

Rundt 3700 av ungdommene tillot at vi fulgte de videre i livet, noe som vi har gjort gjennom registerdata hos norsk utdanningsdatabase (NUDB). Da var vi interesserte i å finne ut om flere forhold; bl.a. hvor mange ungdommer droppet ut av videregående skole i Nord-Norge i 2008 til 2010.

Elisabeth Valmyr Bania (Foto: Frode Jørum, RKBU Midt-Norge)
Elisabeth Valmyr Bania (Foto: Frode Jørum, RKBU Midt-Norge)

Vi var også interessert i å finne ut hva som kjennetegnet ungdom som droppet ut, og like mye hvem som klarte å gjennomføre videregående skole i løpet av 5 år (som er definisjonen på gjennomføring i Norge).

Likt mellom gutter og jenter

Vi fant ut at like mange jenter og gutter droppet ut av videregående skole. Det overrasket oss, fordi på landsbasis og i andre sammenlignbare land (OECD-land) så er det guttene som faller fra i størst grad. Vi fant også tendenser til at ungdom som hadde rapportert samisk etnisitet droppet ut i enda større grad enn ikke samisk ungdom. Frafallet var hhv 36.9% og 36.6% av jentene og guttene, og blant samisk ungdom falt 41.3% fra, uavhengig av kjønn.

Minst like interessant er de forskjellige årsakene til at jenter og gutter ramlet ut av videregående skole. Risikofaktorene for jentene var venneproblemer og problematiske sosiale relasjoner. Risikofaktorer for skoledropout blant gutter var bosted Finnmark fylke. I tillegg til bosted fant vi at guttene som rapporterte psykiske plager og opplevde at dette innvirket på deres evne til å takle hverdagslivet utfordringer hadde forhøyet risiko til å droppe ut av skolen.

Finnmark fylke er grisgrendt, og slike strøk finner du i hele Norge. Gutter som bor hjemmefra og som har rapportert psykiske vansker, har ekstra utfordringer med å bo på hybel eller internat (lite av det siste). Døgnrytme og søvn, lekselesing, vennskap og fritidsaktiviteter kan være utfordrende faktorer som på en negativ måte påvirker gjennomføringsgrad i videregående skole for disse guttene.

Stian Lydersen (Foto: Frode Jørum, RKBU Midt-Norge)
Stian Lydersen (Foto: Frode Jørum, RKBU Midt-Norge)

Skolekarakterer ikke viktig

Et positivt funn fra studien er at ungdommer som rapporterte lese –og skrivevansker gjennomfører videregående skole i like stor grad som de som ikke har disse læremessige utfordringene. Skolekarakterer viser seg også å ha mindre betydning enn hva vi finner i andre studier, så svake karakterer fra ungdomsskolen er ikke nødvendigvis ensbetydende med skolefrafall i videregående.

Studien viser at ungdom, uavhengig av kjønn, behøver oppfølging. Å styrke skolehelse- og sosialtjeneste kan være et godt egnet tilbud for ungdom. Kanskje er det viktig å styrke helsesøstertjenesten (Helsestasjon for ungdom, HFU) og supplere med barne- og ungdomsarbeidere og sosialarbeidere. Der kan ungdom uten henvisning enkelt få snakke med trygge voksne, som kan bistå og støtte de i skolehverdagen, både i forhold til hverdagslivets utfordringer, og å få hjelp til å balansere skoleliv, fritid, vennskap og andre sosiale relasjoner.

Videre vil dette lavterskeltilbudet, som må være der ungdommene befinner seg, kunne bistå de med psykiske plager og lidelser. Ungdommene trenger å få snakke med kompetente fagfolk og evt. bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at dette blir gjort i samarbeid og forståelse med hjem og skole. Ikke minst blir dette viktig nå med den nye fraværsgrenseordningen.

Avslutningsvis – Det er vel ikke tilfeldig at Ila skole ved FAU inviterer Håvard Tjora og en avkledd Karlsson på taket i Marianne Meløy sin skikkelse, for å snakke om livet på skolen, at det er utfordrende for mange barn og hvordan vi voksne kan bidra inn i hverdagen til egne og andre sine barn. Tirsdag 29.11.2016 kommer H.M. Dronningen til samme skole for å dele ut Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. Vi tror ikke det er tilfeldig heller. 🙂

For å lese mer om studien:

Bania, Elisabeth Valmyr, Lydersen Stian & Kvernmo Siv.  

Non-completion of upper secondary school among female and male young people in an Arctic sociocultural context; The NAAHS study.

BMC Public Health 16:960 DOI 10.1186/s12889-016-3644-2 (2016)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *