Et gram forebygging er verdt mer enn et tonn behandling

Barns psykiske helse er mer påvirkbar enn voksnes. Å nå omsorgspersoner og barn med virksom forebygging og tidlig hjelp fører til redusert forekomst av psykiske lidelser i voksenbefolkningen. Tidlig og nyttig hjelp for barn og ungdom vil gi positiv gevinst i generasjoner.

Av Arild Bjørndal (RBUP Øst og Sør), Per Håkan Brøndbo (RKBU Nord), Anne Marita Milde (RKBU Vest) og Odd Sverre Westbye (RKBU Midt-Norge).

Barn og unges psykiske helse, og vern av utsatte barn, er et sentralt anliggende i vårt samfunn. Gode og trygge oppvekstsvilkår, godt forebyggende arbeid og gode tjenester reduserer lidelse, skaper livskvalitet, gjør barn til aktive deltakere i samfunnet og er effektiv samfunnsøkonomi. Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman har vist hvordan det kommer mye mer ut av innsats i de tidlige barneårene enn senere tiltak på skole, i arbeidsliv eller i regi av NAV. Det samsvarer med hva vi vet om de minste fra nevrobiologiske studier, fra stressforskning og fra studier av tilknytning. Barn og unge er, mer enn voksne, avhengig av den konteksten de vokser opp i, samtidig som de har færre muligheter til å påvirke sine livsbetingelser. Dette er vi opptatt av!

Samlet sett representerer vi tung, landsdekkende fagkompetanse på barn og unges psykiske helse. Gjennom forskning, undervisning og formidling arbeider vi for å støtte og bedre tjenestene for barn og unge. Fra vårt eget og andre land vet vi at det går bra med ca åtti prosent av barn og unge. Omtrent 15 prosent har utfordringer og trenger oppfølging og hjelp for å bli selvstendige og trygge voksne, mens ca. 5 prosent har så store vansker at de trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. Slike høye tall må vi reagere på.

Hva kan styrke forebygging og skape et psykisk helsevennlig samfunn?

Barnehager og skoler er barnas viktigste arenaer utenfor hjemmet. Et psykisk helsevennlig samfunn kjennetegnes ved at barna gis mestringsopplevelser og gode muligheter for lek og livsutfoldelse i et tilstrekkelig trygt, utfordrende og inkluderende læringsmiljø. Alle som jobber på barns hverdagsarenaer må lære om barns normale utvikling og psykisk helse i sin grunnutdanning. Videre mener vi det trengs en tverrfaglig bemannet skolehelsetjeneste som også omfatter barnehagen. Den bør være tilgjengelig for både pedagogisk personale, elever og foreldre. Skolehelsetjenesten og skolen bør ha rutiner for samarbeid om  undervisningsopplegg med generell forebyggende målsetting. Det bør også være fleksible og godt innarbeidete rutiner for samarbeid og arbeidsdeling for oppfølging av barn det er bekymring for. De minste har krav på særlig oppmerksomhet i helsefremmende skoler og barnehager.

Hva med hjemmet?

Det er også viktig å støtte familiene og styrke foreldreskapet. Mange barn lever under høyst risikable forhold, i familier med rus, vold, alvorlig psykisk sykdom og skilsmisser med høyt konfliktnivå. De må vi få øye på. Hvert eneste år får 53 000 barn tiltak i barnevernet, og omtrent like mange barn er innom BUP. Vi må sørge for at alle disse barna får god psykisk helsehjelp og oppfølging, uansett hvor i landet de bor.

I hjemmet skal barn få utviklingsstøtte, og god støtte er av avgjørende betydning for hvordan det går dem senere i livet. Den moderne foreldrerollen er imidlertid krevende; mange foreldre kan streve med å være tydelige voksne. Overgangen fra en autoritær oppdragerstil, som skapte mye uhelse, til empatisk «ledelse» preget av andre verdier, er ikke enkel. Å håndtere barns sterke vilje, og å utøve autoritet uten å straffe eller krenke barnet kan oppleves vanskelig. Derfor er det viktig at alle foreldre får tilgang til god informasjon om barns utvikling og behov. Det vil ruste dem til å gi barnet sitt en god start. På alle barnets utviklingstrinn bør det være enkelt å få informasjon og støtte fra lokale tjenester for å sikre god foreldrefunksjon – uten å sykeliggjøre verken barn eller foreldre. Å skape oversikt over virksomme foreldrestøttende tiltak, og gi nødvendig opplæring til personell i tjenestene er en oppgave vi ønsker å gripe!

Vår visjon for forebygging i kommunene

Ingen helse- eller barnevernstjeneste kan kompensere for mangel på effektivt forebyggende og helsefremmende arbeid. Vi ønsker derfor at kommunene stimuleres og utfordres til å sette seg dristige mål, og ta tydelig ansvar for forebyggingsoppgaven. Slike lokale planer må omfatte alle oppvekstarenaer.

I flere kommuner er det nå utviklet modeller hvor alle hjelpetjenestene som er rettet inn mot barn, unge og familier jobber godt sammen. Slik effektiv samhandling og systematisk tverrfaglig arbeid bør alle kommuner etablere og lokal kompetanse og innsatsvilje avgjør om forebyggingsprogram lykkes. Som kunnskaps- og kompetansesentre kan vi gi konkret støtte til kommunene, støtte opp om valg av dokumentert effektive tiltak og programmer, og bistå med evaluering for å se om lokalsamfunnene når sine mål.

Alle kommuner (eller grupper av kommuner) bør ha tverrfaglige kommunale lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse. Det finnes allerede gode eksempler på slike tilbud der alle kan ta kontakt og raskt få hjelp. En tydelig og sterk førstelinje er avgjørende for å møte barn og unge som trenger hjelp tidlig. For de fleste vil slike lokale tilbud være nok.

Kommunene bør i tillegg få faglig støtte til å bedre oversikten over barn i alvorlig risiko. Å gi tidlig, god og virksom hjelp til foreldre som strever med avhengighet, vold, alvorlig sykdom, marginale omsorgsevner og lignende forebygger effektivt skjevutvikling hos barna.

En tjeneste for tjenestene

Som kunnskaps- og kompetansesentre skal vi være «en tjeneste for tjenestene». Vi er godt i gang, og setter oss høye mål for hvordan vi kan forsterke måten vi yter tjenestestøtte på.

Som kunnskapsfelt er barn og unges psykiske helse viktig. Vi trenger mer og bedre anvendt forskning, som direkte understøtter tjenesteutviklingen. Tiden er nå moden for et stort løft med tanke på forskning i, for og med kommunene, gjerne som et eget program i Norges Forskningsråd for forskning om barn og unges psykiske helse. I tillegg bør universiteter og høyskoler prioritere temaet; få professorater og lite undervisningstid i profesjonsutdanningene avspeiler ikke hvilken enorm samfunnsbetydning barn og unges psykiske helse har – i nåtid og fremtid.

Forebygging og helsefremmende arbeid for barn og unges psykiske helse bør ha samme selvfølgelige plass i både samfunnsdebatten og kommunebudsjettet som mosjon, tannhelse, vaksiner og andre aspekter av fysisk helse. Viktige verdier som inkludering og toleranse må omsettes til praktisk handling – og vi må starte tidlig i barnas liv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *