Leken må tas på alvor

Leken må tas på alvor

Kunnskapsministeren vil øke læringstrykket i barnehagen. Det forringer barndommen.

Filmskaper Margreth Olins tankevekkende film «Barndom», som hadde premiere i går, er en stille protest både mot innhold og arbeidsmåter i barnehagen. I ett år har hun fulgt barna i en barnehage på Nesodden for å lage en observerende dokumentar om barn og lek. Hun legger ikke skjul på at hun håper filmen vil påvirke politikerne.

Av Stein Erik Ulvund, professor dr.philos., UiO/UiT RKBU Nord 

Filmen er en varm, morsom skildring av livet i barnehagen fortalt med barnestemmer i samtale med andre barn og voksne. Dokumentaren bygger på en idé om at leken er barnets arbeid og at lek er alvor. Den formidler temaer om kjærlighet, vennskap, liv og død, konfliktløsning og at «naturen er det største og fineste skapet» (barnesitat). Avskjedsscener når barna i seksårsklubben tar farvel med empatiske voksne som de har knyttet seg til gjennom flere år, presset fram en tåre i øyekroken.

Professor Stein Erik Ulvund

Tid for lek og læring
Stortingsmeldingen «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen» (nr.19, 2015-2016) var opptakten til ny rammeplan for barnehager som har vært ute på høring. Regjeringen vil sikre barn en bedre skolestart ved å øke læringstrykket i barnehagen. Særlig skal barna lære mer språk og matematikk. Kritikken har ikke latt vente på seg. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gjentatte ganger sagt at dette skal skje gjennom lek på barnas premisser. Det er en selvmotsigelse. Lek er en spontan aktivitet som ikke er målrettet, og den har en egenverdi. Å trekke veksler på barns spontanitet, nysgjerrighet og kreativitet gir et optimalt læringsmiljø. Da kan man ikke bruke leken som en instrumentell metode for læring. Det er den frie leken, og ikke den voksenstyrte, som pirrer barns nysgjerrighet. Her går kunnskapsministeren rett i baret!

Fri lek
En viktig årsak til den bekymringsfulle utviklingen er at Pisatårnet har veltet ned over barnehagen, og politikere bryr seg ikke om at skoleresultatene har begrenset verdi og er omstridte. De estetiske fagene, som med letthet kan kobles opp mot spontanlek, blir i stor grad skjøvet ut av barnehagen fordi de oppfattes som unyttige. Det er et plaster på såret at Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd har bevilget 30 millioner kroner til prosjektene «Gode barnehager for barn i Norge» og «Blikk for Barn». Det sistnevnte prosjektet, som ledes av forskerne Ellen Os og Leif Hernes ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har dokumentert at nærmere 90 % av pedagogiske ledere mener at estetisk aktivitet som sang og dans er viktig for barn, og at dette oftest forekommer som en del av den frie leken (under publisering).

Språkstimulering
Barn som har svake ferdigheter i språk tar ikke igjen manglende ferdigheter på egenhånd, og de trenger hjelp for å fremme språkutviklingen. Barnehagen har spesielle utfordringer når det gjelder barn fra tospråklig familier som ikke snakker norsk hjemme. Disse barna henger ofte etter med språket, og det er viktig med tiltak for å motvirke problemer med skolefagene når de begynner på skolen. Professor Monica Melby-Lervåg og medarbeidere ved Universitetet i Oslo har dokumentert gode effekter av å iverksette språkstimulering som i hovedsak er voksenstyrt. Man kan naturligvis ikke la være å ta i bruk kunnskap som vil kunne hjelpe barn selvom leken ikke står i sentrum.

Felles oppmerksomhet
Det er imidlertid godt dokumentert at språkstimulering, som er styrt av barns spontanlek, har god effekt på språkutviklingen. Det handler om felles oppmerksomhet, det vil si at både barn og voksne samtidig retter oppmerksomheten mot den samme gjenstanden eller hendelsen. Felles oppmerksomhet oppnås gjerne ved å ta utgangspunkt i barns interesser og initiativ. Hvis et barn setter en kopp på bordet, kan du for eksempel si: «Den koppen har en fin blå farge. Jeg er tørst og trenger noe å drikke. Kan jeg få kaffe i koppen?» Da har du knyttet meningsfulle kommentarer til barnets spontanlek, uten å forstyrre leken. Samtidig inspirerer du til at leken videreutvikles. Prinsippet om felles oppmerksomhet kan med letthet brukes i samlingsstunden.

Større læringstrykk
Den nye rammeplanen vil utvilsomt føre til et mye større læringstrykk. Det er grunn til å frykte at leken ikke lenger blir tatt tilstrekkelig på alvor, og at de ansatte i barnehagen ikke tar ut hele potensialet som finnes i læring gjennom den frie leken. Det ligger an til en konflikt mellom enkelte overambisiøse foreldre og barnehagen fordi de hiver seg på Regjeringens budskap om at barn bør ha lært mest mulig den dagen de begynner på skolen.

Margreth Olins film «Barndom» burde trigge voksnes undring over hva slags oppvekst vi vil at barn skal ha. Filmen gir et unikt innblikk i barns tankeverden og danning. Den viser hvor viktig det er for barn å oppleve mestring, at de trenger å gå på en smell, og at det bokstavelig talt ikke er farlig å bevege seg i ulendt terreng. Flere har stilt spørsmålet om vi er i ferd med å avle opp en generasjon bomullsbarn som helst bare bør bevege seg på flat asfalt med hjelmen på. Filmen burde være obligatorisk for alle som har med barn å gjøre, inklusive kunnskapsministeren.

Denne kronikken sto på trykk i Dagbladet lørdag 4. mars.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *