Baby holder pappas finger-rbup

Vil styrke oppfølgingen av de yngste barna

Helsesøstre er svært viktig for å oppdage barn i risiko for utviklingsvansker tidlig. Forskere ved Spedbarnsnettverket i RBUP Øst og Sør ønsker at helsesøstrene skal benytte velutprøvde kartleggingsverktøy i kombinasjon med sitt kliniske blikk. Dette for å sikre at de barna som trenger hjelp får det så tidlig som mulig.

Av Hanne Wilhelmsen Giske, kommunikasjonskonsulent i RBUP Øst og Sør

Lisbeth Valla-rbup
Forsker ved RBUP og høyskolelektor ved HiOA Lisbeth Valla.
Kari Slinning-rbup
Forsker og Dr.psychol ved RBUP Kari Slinning.

Helsestasjonen er en helsefremmende og forebyggende arena som gir gode muligheter for tidlig identifisering av utviklingsvansker. Likevel krever ikke de nasjonale retningslinjene at det foretas en standardisert og systematisk gjennomføring av observasjon og vurdering av barn mellom 0-2 år, og barn og familier følges derfor opp ulikt.
– Vi ønsker å gi alle barn i Norge et likeverdig helsetilbud – som innebærer at småbarnsfamilier ikke er fullt så avhengig av den enkelte helsesøsters kompetanse, erfaring og interessefelt, forteller forskerne Lisbeth Valla og Kari Slinning ved Spedbarnsnettverket i RBUP Øst og Sør. De mener kartleggingsverktøyet Ages and Stages Questionnaires (ASQ) er et godt middel som kan hjelpe den enkelte helsesøster, og de mener derfor at det bør benyttes på alle helsestasjoner.

Kartleggingsverktøy i kommunehelsetjenesten
Kari Slinning er prosjektleder og Lisbeth Valla koordinator for kvalitetsutviklingsprogrammet og forskningsprosjektet KVIK(Kartleggingsverktøy i kommunehelsetjenesten). Prosjektet er gjennomført i fem østlandskommuner fra 2011 til 2015. Helsesøstre, jordmødre og psykologer har fått grundig opplæring i et nøye selektert utvalg av kartleggingsverktøy som så er blitt prøvd systematisk ut på de ordinære kontrollene gjennom barnets to første leveår. Ca. 1550 spedbarn og deres familier ved ni helsestasjoner deltok i prosjektet. I mai disputerte Lisbeth Valla på avhandlingen «En longitudinell studie av spedbarns utvikling fra 0-2 år». I forskningsprosjektet brukte hun og forskerkollegaene kartleggingsverktøyet ASQ til å undersøke omfanget av sannsynlige utviklingsforsinkelser hos barn 0-2 år, utviklingsmønstre hos små barn og risikofaktorer for ulike typer utviklingsforsinkelser.

Kartleggingsverktøyet ASQ
ASQ måler barnets utvikling innen områdene; kommunikasjon, grovmotorikk, finmotorikk, problemløsning og personlig sosialt område. Kartleggingsverktøyet har norske normdata, men er foreløpig ikke validert i Norge opp imot en gullstandard for utviklingsvurdering av sped- og småbarn. ASQ omfatter aldersbetingede spørreskjemaer for sped- og småbarn som foreldrene fyller ut før hver konsultasjon på helsestasjonen.
– Ifølge forskning er det relativt god overenstemmelse mellom helsesøsters og foreldrenes vurdering av barnets motoriske, språklige og kognitive ferdigheter når de benytter ASQ, forteller Lisbeth Valla. Å bruke ASQ gjør foreldrene mer bevisste på sitt barns utvikling, og hva som er det neste steget i utviklingen. Å øke brukermedvirkningen på denne måten er også helsefremmende. Svarkategoriene på spørreskjemaene er: «Ikke enda», «av og til» og «ofte».

– På den måten gir ikke kartleggingen bare svar på hva barnet på det spesifikke alderstrinnet forventes å mestre, men den gir også foreldrene informasjon om hva barnet kan begynne å strekke seg etter, forklarer Valla. Foreldre flest vil spontant få idéer om hvordan de kan støtte og tilrettelegge for nye stadier av mestring og utvikling, og helsesøster vil supplere, legger Slinning til.

Kritikk av kartleggingsverktøy
Det er reist kritikk mot bruk av kartleggingsverktøy generelt under oppfølging på helsestasjonene. Kritikken er knyttet til at det er fare for «sykeliggjøring», overbehandling og at foreldre vil bekymre seg unødig om sitt barns utvikling dersom det har en ujevn utviklingsprofil. Kari Slinning påpeker at det er helt essensielt at verktøyene brukes på en fornuftig og riktig måte for å unngå dette. I dag er det ingen formelle krav til bruk av ASQ. Skjemaer kan bestilles hos RBUP Øst og Sør som også tilbyr dagskurs og erfaringsdager for helsesøstre og andre som ønsker å bruke ASQ. Kurset gir en grundig opplæring i verktøyet; hvordan det skal brukes, hvordan verktøyet introduseres i møte med foreldrene, tolking av skårer og samtalen rundt bruken av kartleggingsverktøyet på konsultasjonene – også når den vanskelige samtalen må tas når det viser seg at barnet viser tegn på en utviklingsforsinkelse.

Både Valla og Slinning ser flere fordeler enn ulemper ved å standardisere og kvalitetssikre undersøkelsene på helsestasjonene. En av styrkene ved å bruke kartleggingsverktøy som ASQ er at foreldrenes helhetlige kunnskap om barnets fungering og ferdigheter kombineres med helsesøsters kliniske blikk.

Lavere andel utviklingsforsinkelser
I sitt forskningsprosjekt fant Valla og kollegaene at mellom 5,7 og 7 prosent av barna (4-12 måneder), hadde indikasjon på utviklingsforsinkelser innen et eller flere utviklingsområder. Indikasjon på grovmotoriske forsinkelser forekom hyppigst. Andelen av barn med utviklingsforsinkelser var imidlertid lavere enn i andre norske og internasjonale studier. Grunnen til dette er ukjent. Forskerne ønsker å få undersøkt dette, og de har en hypotese om at det kan komme av en mild intervensjonseffekt. Altså at det å være med på studien i seg selv kan ha påvirket barnets utvikling.

– Ved at foreldrene ble ekstra bevisste på sitt barns utvikling kunne de hele tiden småjustere litt og potensielt bidra til at barnet fikk en bedre utvikling enn uten deltakelse i studien, forklarer Kari Slinning.

Funnene samsvarer
Repeterte målinger over tid viste at majoriteten av barna hadde positive og relativt stabile utviklingsveier gjennom de to første årene, bortsett fra en undergruppe på åtte prosent. Denne gruppen lå stabilt lavt innen området kommunikasjon. Mange av funnene forskerne gjorde, samsvarer med funn fra annen forskning. Forskerne fant blant annet at sammenlignet med jevnaldrende barn hadde premature barn, barn med lav Apgar-skår og særlig gutter, størst sjanse for å ha de svakeste ferdighetene innen flere av utviklingsområdene. Depresjonssymptomer hos mødrene viste seg også å høre sammen med lavere kommunikasjonsskår hos barna.

Legg igjen en kommentar