Det meningsfylte longboardprosjektet

Betydningen av mestring og samspill i barneverninstitusjoner. «Det er lørdag i slutten av april. Klokken er halv tolv. Solen skinner fra skyfri himmel. Våren har kommet, og det er liv på plattingen bak huset. En ungdom og en voksen er i gang med et prosjekt. De skal bygge hver sitt longboard» (Ulset, 2016: 129).

Av Gro Ulset, forsker, RKBU Midt-Norge

Dette var den første scenen jeg noterte i feltdagboken som omhandlet en spesiell aktivitet igangsatt av en ungdom og en voksen ved en barneverninstitusjon våren 2014. Jeg valgte å kalle den «longboardprosjektet». I etterkant av denne innledende scenen ble det mange notater i feltdagboken hvor jeg beskrev handlinger og samspill-situasjoner tilknyttet dette. Ettersom flere ungdommer og voksne etter hvert sluttet seg til – og aktiviteten fortsatte å pågå over uker og måneder, ble det interessant å søke dypere innsikt i hvilke mulige betydninger de gjentagende (sam)handlingene tilknyttet longboardprosjektet kunne ha.

Gro Ulset (foto: Privat)

På den ene side var det interessant å følge prosess og fremdrift gjennom planlegging, prøving og feiling, ferdigstillelse av brett, testing, trening og mestring. På den annen side var det spennende å prøve å følge og forstå betydningen av det samspill som ble skapt gjennom prosjektet.

Det var selvsagt mange ulike forhold som hadde betydning for det sosiale liv og for samhandlingene ved barneverninstitusjonen hvor jeg gjennomførte et seks måneder langt feltarbeid våren og høsten 2014. Jeg valgte å så nærmere på hva institusjonen representerte for hvem, hvilke ideer ungdommene og de voksne hadde om hva de representerte for hverandre, ungdommenes skole- og fritidssituasjon, mat- og måltidsrutiner og – ikke minst, longboardprosjektet (Ulset, 2016).

Igangsettingen og gjennomføringen av longboardprosjektet, hvor ungdom og voksne i fellesskap bygde hver sine brett, skulle vise seg å representere et eksempel på en tilnærming og et tiltak som både var meningsfylt og ressursorientert. Etter hvert som jeg nedtegnet handlinger og samspill-situasjoner som jeg observerte – og også selv deltok i tilknyttet «longboardprosjektet», og snakket med ungdommene og de voksne om disse, forsto jeg at aktiviteten hadde betydning «i seg selv» og «utover seg selv».

Den representerte en givende, felles aktivitet hvor ungdommen og de voksne skapte noe (eget) sammen; den var preget av entusiasme og gjensidighet og ble ikke drevet fram av de voksne alene. Ungdommen kunne like gjerne gi råd og bidra med hjelp til de voksne. Dette ga mening, og det skapte mestringsfølelse. Det unike samarbeidet kunne i tillegg åpne for et videre samspill på områder hvor de voksne ønsket å støtte og tilrettelegge for positive opplevelser, selvstendighet, vekst og mestring, men hvor de var avhengige av ungdommens tillit for å få innpass. Longboardprosjektet var en utsøkt setting for utvikling av relasjoner; det å lære å kjenne hverandre og å bygge tillit. Grunnleggende tillit var ofte avgjørende for om ungdommen «åpnet seg» og lot de voksne få lov til å støtte dem på områder hvor de opplevde utfordringer, for eksempel i forbindelse med skolegang.

Samspill handler om relasjonelle ferdigheter. En forutsetning for samspill hevdes å være at de som skal samhandle evner å utfylle hverandre. Pasningsferdigheter er avhengig av mottaksferdigheter, og dette er noe som to eller flere besitter sammen (Wadel, C og Wadel, C.C., 2007). Feltarbeidet gjorde det mulig å oppdage at ungdom og voksne i barneverninstitusjon kunne «spille på lag». I denne forbindelse syntes imidlertid arena eller setting (for mulig samhandling) å være essensiell. Longboardprosjektet representerte et eksempel på en setting hvor ungdommen mestret pasningene, de voksne mestret mottaket og vice versa. Aktiviteten tilrettela for et meningsfylt pasnings- og mottaksspill som kunne bidra til å skape tillitsbaserte relasjoner.

I barneverninstitusjonene trenger vi mer av slike meningsfylte ressursorienterte tilnærminger og tiltak som fremmer tillit, samspill, mestring og medgang. Et hovedanliggende med disse er at ungdommene ikke står på sidelinjen, men at de derimot er sentrale medspillere.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *