God psykisk helse gir trygge og robuste barn

Som voksne kan vi ved å være gode rollemodeller lære barna hvordan de kan trene denne.

Jeg vil si at det som kjennetegner barn som har god psykisk helse er at de er trygge, har god selvfølelse og selvtillit, og de er empatiske overfor andre, sier Stine Kase, familieterapeut ved Senter for livsmestring i Moss. Hun forteller at noe av dette selvsagt kan ligge i medfødte personlighetstrekk.
– Noen barn er rett og slett mer psykisk robuste enn andre, men psykisk helse kan jobbes med og øves opp på lik linje med fysisk helse.

Kase får støtte av Thomas Kristian Tollefsen, stipendiat og psykolog ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).
– Psykisk helse er ikke noe som oppstår, forklarer han. – På lik linje med fysisk helse har alle en psykisk helse. Det kan være fornuftig å tenke på skillet mellom helse og uhelse som glidende, det er ikke absolutt. Mange har, i varierende grad, opplevd å være stresset, ha søvnvansker, gruble for mye og ikke klare å stoppe tankene, vært engstelig eller tenkt negative ting om seg selv – alt dette handler om psykisk helse. Denne må pleies, akkurat som vår fysiske helse.

Barn med god psykisk helse vil ha større mulighet for å åpne seg for læring, for vennskap og ikke minst stole på egen magefølelse fremfor hva «flokken» gjør, når de skal ta viktige avgjørelser.
Stine Kase, familieterapeut ved Senter for livsmestring i Moss.

Viktig å forebygge
Det finnes flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for psykiske vansker og lidelser.
– Blant disse er mishandling, traumatiske hendelser, mobbing, rusmisbruk og psykiske lidelser hos foreldre, høyt konfliktnivå og fattigdom noen av de mest alvorlige. Det er ikke dermed sagt at alle barn som opplever dette blir psykisk syke, men det øker risikoen, sier Thomas Kristian Tollefsen.

Han forteller at psykiske vansker og plager igjen kan føre til flere negative utfall. – Det kan gi lærevansker, gjøre at man trekker seg tilbake fra andre, frafall i skolen, dårligere fysisk og psykisk helse senere i livet og i noen tilfeller rusmisbruk. Det er viktig å forebygge psykiske vansker hos barn, da barn som har slitt med psykiske vansker tidlig i livet har en høyere sjanse for å få det igjen senere.

Psykiske vansker anses som en av de største helseutfordringene for unge mennesker i Norge i dag. 15–20 % av alle unge sliter med ulike psykiske vansker. 8 % har så omfattende vansker at det kan karakteriseres som en psykisk lidelse. Hos de yngste barna er oppmerksomhets- og atferdsproblematikk mest vanlig, mens hos de eldre barna og ungdom er angst- og depresjonsproblematikk mest utbredt.
Kilde: Thomas Kristian Tollefsen, stipendiat og psykolog, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Gi trygghet
I dag vet vi at trygg tilknytning er nært forbundet med robust psykisk helse, og familieterapeut Stine Kase er opptatt av at både foreldre/foresatte og skole har et ansvar for å lære barna hvordan de best kan ivareta sin psykiske helse.
– Som voksne kan vi legge et grunnlag for at barna kan utvikle seg til trygge, balanserte mennesker, påpeker hun. – Det å møte barnas følelser står helt sentralt her. Dersom barna blir møtt på sine følelser og emosjoner, vil de forstå sitt eget reaksjonsmønster bedre, og de vil også lære seg å forstå hvorfor andre reagerer som de gjør. Hun forteller at alle følelser må rommes for at barna skal få muligheten til å regulere sine egne emosjoner på sikt.
– I noen familier kan enkelte følelser bli avvist, slik som for eksempel sinne. Hvis følelser undertrykkes, kan barnet utvikle problemer med å håndtere dette gjennom livet.

Psykolog Thomas Kristian Tollefsen oppfordrer voksne til å være åpne, nysgjerrige og gi barna tid.
– Ta det barnet sier på alvor. Å si at det ikke er noe å gråte for, er eksempelvis ikke en riktig respons. Hvis man vil ha sterke og tøffe barn, må man snakke sammen også om det som oppleves som vanskelig. Som voksne må vi hjelpe barna til å mestre ulike situasjoner på egenhånd, innenfor trygge rammer, understreker han.

Kun en liten del av påvirkningen på folks helse skjer innenfor helsesektoren. Resten skjer utenfor, og for barn betyr dette i barnehagen, på skolen, med familien og med venner. En god skolehverdag er utrolig viktig for barns tilpasning og psykiske helse.
Kilde: Thomas Kristian Tollefsen, stipendiat og psykolog, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Tollefsen påpeker at trygge og solide relasjoner er viktige for å fremme god psykisk helse og trivsel i skolen, og at skolen også er en viktig læringsarena for andre emner enn fag.
– Man skal lære mye om seg selv, sosiale situasjoner og seg selv i sosiale situasjoner. Blant annet skal barn lære å håndtere og regulere egne følelser. Barn lærer også mye gjennom modellæring, og trenger derfor å ha trygge og omsorgsfulle rollemodeller rundt seg.

Ifølge psykologen kan voksne ofte ha en antakelse om hva som er riktig å gjøre eller hva som er av betydning for et barn, men minner om at det er veldig viktig å sjekke dette ut med barnet.
– Husk alltid på verdien av barnets eget perspektiv på hva som er viktig for dem. Ved å utforske tankene og følelsene bak atferden vil du som voksen mye bedre kunne forstå barnet, veilede og hjelpe til med å finne strategier som kan brukes i ulike situasjoner som måtte oppstå.

Definisjon på god psykisk helse: «En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stresssituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.»
Kilde: Verdens helseorganisasjon


Tips til voksne:

  • Gå foran som et godt eksempel ved å vise trygghet, ro og myndighet. Mange voksne «planter» bekymringer og stress hos barn og ungdom ved sin egen oppførsel.
  • Gå foran som et godt eksempel ved å spise sunt og å trene/bevege kroppen. Foreldre påvirker best ved å gjøre – og minst ved å mase verbalt.
  • Lytt ordentlig til barnet. Det er stor forskjell på å virkelig lytte og på å kun høre etter. Ikke avbryt eller fall for fristelsen for å komme med egne erfaringer og råd i tide og utide.
  • Forsøk å få til en samtale og ikke kun en tale fra din side. Det innbyr ikke til gjentagelse.
  • Om du sliter med å få barnet i tale, kjør en tur eller gjør noe annet slik at barnet slipper å sitte ansikt til ansikt. Det er lettere å prate under aktivitet.
  • Vis og si ofte at du er glad i barnet ditt. Vær raus med klemmer. Det kan føles unaturlig når poden rager to hoder over deg, men nærhet er også viktig i tenårene.
    Kilde: Christine Otterstad, mentaltrener og foredragsholder

Tips til barnet:

  • Husk at alt ordner seg. Å bekymre seg er like funksjonelt som å sitte i en gyngestol. Du har noe å gjøre, men du kommer ingen steder.
  • En tanke er bare en tanke. En følelse er bare en følelse. De er ikke farlige eller kan aldri gjøre deg noe. Det er først når DU legger til en oppfatning om tankene og følelsene at de får en betydning og mening.
  • DU bestemmer i stor grad hva du tenker. Ta styring, og tenk gode, oppløftende tanker. Da vil du også få gode følelser i kroppen.
  • Snakk med andre om hvordan du har det. Husk at alle vil kjenne seg igjen, for de aller fleste har tenkt og følt akkurat det samme som deg mange ganger.
  • Vær trygg på at du er bra nok akkurat som du er. Bare du kan være deg på en helt perfekt måte. Du er unik. Si gjerne dette til deg selv hver kveld før du legger deg.
    Kilde: Christine Otterstad, mentaltrener og foredragsholder

Denne artikkelen ble publisert i årets første utgave av “Hjem og skole” fra Pedlex. Saken blir republisert etter samtykke fra bladet/forlaget og frilansjournalist Magnhild Freuchen. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *