Odd Sverre Westbye

I disse valgtider – Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Egentlig liker jeg ikke å snakke om psykisk helse. Som om psykisk helse er eget fenomen som kan adskilles i fra vår øvrige helse. Som om psyken er noe helt for seg selv som strikt kan skilles fra alle andre deler av kroppen min.

Av Odd Sverre Westbye, senterleder, RKBU Midt-Norge

Odd Sverre Westbye (foto: Geir Mogen)

Hvor sitter nå denne psyken da? Sitter den i hjertet eller i magen eller på skuldrene mine eller i hodet? Når jeg blir forelsket og hjertet slår litt ekstra fort når jeg ser den utkårede, da sitter psyken i hjertet. Når jeg gruer meg for å gå på skolen og får vondt i magen, da sitter psyken i magen min. Når alt tårner seg opp for meg og jeg føler at jeg bærer hele verden på mine skuldre, er det der psyken sitter. Eller når alle tankene mine er preget av mørke skyer, da sitter psyken i hodet mitt.

Nei, vi burde egentlig slutte å snakke om psykisk helse som om det er et fenomen som kan adskilles fra den fysiske helsen.

Men, samtidig er vi blitt vant til denne språkbruken. Vi har et todelt helsevesen, et for vår fysiske helse og et for vår psykiske helse. Vi har fått større åpenhet og forståelse for at depresjon og angst er vanlig fenomener som svært mange av oss vil møte en eller annen gang i løpet av livet, enten selv eller hos en av våre nærmeste. Så kanskje er det fortsatt nyttig med denne todelingen. Dog, jeg liker det egentlig ikke. Jeg har sansen for den gamle sangen; «Mot i brystet, vett i pannen stål i ben og armer». Psyke og soma henger sammen.

Så, i disse valgkamptider, hvor folkehelse faktisk har blitt et tema. Og der de aller fleste politikerne er enige om at forebygging er bedre enn reparering.

La oss derfor begynne med de enkle tingene som vi har mye kunnskap om:

1.     Sunt kosthold – innfør skolemat av det sunne slaget. Mer aktiv bruk av differensierende moms på ulike matprodukter. (Ikke moms på frukt og grønt f.eks.).

2.     Aktivitet – innfør minst 1 time fysisk aktivitet i skolen hver dag, tilpasses også for barnehagen.

3.     Tidoble prisene på sukkerholdige produkter, samt gjøre de svært utilgjengelige i butikken.

4.     Heve aldersgrensen i første omgang til 21 år (og helst etter hvert til 25 år) for bruk av alkohol.

5.     Gjør tobakken og snusen enda dyrere og enda mer utilgjengelig, f.eks. kun egne butikker som Vinmonopolet.

6.     Kutt ut taxfreeordningen.

Så må vi arbeide systematisk mot utenforskap, mot mobbing (et arbeid som må starte i barnehagen), bedre foreldreveiledning og familierådgivning og vi må bli bedre til å se de barna som vokser opp i familier med marginal omsorgssituasjon preget av rus, psykisk uhelse og vold. I trafikken har vi en nullvisjon for antall trafikkdrepte. I fjor ble 135 drept i trafikken, og det er 135 for mange.

Men samme år blir tusenvis av barn og unge utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt i norske familier. Når får vi en nullvisjon her? Når blir alle etater og organisasjoner bedt om å stille opp for å nå en slik visjon?

Godt valg – bruk stemmeretten din.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *