Er det mitt ansvar å forebygge selvmord?

Å kjenne på følelsen av å ikke mestre, ikke være god nok, ikke være blant de kule og vellykkede, ha variasjoner av angst og tenke negativt om seg selv, er noe vi alle kan kjenne oss igjen i.

Av Anne Marita Milde, senterleder ved RKBU Vest

Anne Marita Milde, senterleder ved RKBU Vest

Flere studier og rapporter viser hvordan barn og unge kan slite med vonde tanker og følelser, som har konsekvenser for skoleprestasjoner, sosialt fellesskap, søvn og utvikling av kroppslige symptomer og plager. For noen kan slike vonde tanker og følelser ta overhånd, og det er ofte knyttet til noen risikofaktorer.

Barn og unge som for eksempel over tid utsettes for vonde opplevelser, blir ignorert, avvist, mangler støtte og veiledning i det å håndtere vanskelige utfordringer, blir møtt med straff, mobbing eller hån, går på gjentatte nederlag i det å mestre livet. Da øker også sårbarheten for de utfordringer og nederlag som kommer i voksen alder.

Skolen er barnas viktigste felles arena for prøving og feiling, ikke bare faglig men sosialt, emosjonelt, fysisk og psykisk. Erfaringer som tilegnes i skoleårene er med på å prege utvikling av blant annet personlighet, identitet, selvfølelse og selvtillit.

Skolen har hånd om barna i de årene hvor de utviklingsmessig er svært påvirkelig. Derfor kan det for noen barn være avgjørende for videre livskvalitet om de får muligheten til å håndtere følelser som skam og nederlag, om voksne hjelper dem til å regulere vonde følelser, og korrigere negative tanker om seg selv.

Vi vet at barn i tidlig skolealder kan utvikle selvmordstanker, det er høy prevalens av selvskading blant unge, og det skjer selvmord årlig blant ungdom i Norge. Dette gir oss god grunn til å ta selvmordsforebygging på alvor. Tidlig oppdagelse av risikofaktorer og avdekking av selvmordstanker kan reversere en potensiell utvikling av psykisk lidelse.

Det skal være lav terskel for å spørre elever om vonde tanker og følelser, det handler om å utvise omsorg og respekt. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det må være en målsetting å redusere behov for innleggelse av barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Men dette krever kompetanse i skolen, og vilje for tilrettelegging av kompetanseheving fra skoleledelse og ansvarlige myndigheter. Skolepersonell som får kurs og opplæring i selvmordsforebygging bidrar til økt elevtrygghet samt til økt trygghet i rollen som lærer, rådgiver eller helsesøster.

Det å ha kjennskap til at få ord eller spørsmål kan vende mørke tanker til engasjement og livslyst, bør være et tilstrekkelig motivasjonsgrunnlag for å søke kunnskap og ferdigheter i å kunne identifisere elever med forhøyet risiko for selvmord eller selvskading.

Avdekkende samtaler og vurdering av omfang og alvorlighetsgrad, har konsekvenser for valg av videre tiltak, som henvisning til profesjonell helsehjelp, familieinvolvering og familiestøtte.

Det skal være lav terskel for å spørre elever om vonde tanker og følelser, det handler om å utvise omsorg og respekt. Vi voksne har dermed et ansvar for å fremstå som gode rollemodeller for ivaretagelse av det sosiale fellesskapet, at alle har en verdi til tross for at livet i perioder går en imot.

Derfor er det god grunn til å påstå at selvmordsforebygging angår oss alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *