“Fem om dagen” for barn og unges psykiske helse

Vi vet at «fem om dagen» gir nødvendige vitaminer og bidrar til å bygge opp kroppens forsvar mot sykdom. Kan vi identifisere fem om dagen for god psykisk helse? Jeg tror vi kan det.

Av Elin Kreyberg, seksjonsleder i RBUP

Listen kan se banal ut. De fleste har en intuitiv forståelse av at det er sånn det må være. Det er ikke noe nytt. Det «nye» ligger i at vi stadig får ny forskning som bekrefter sammenhenger mellom oppveksterfaringer og psykisk helse livet gjennom. Vi vet at erfaringer i samspill bidrar til å bygge tillit eller mistillit til oss selv og til andre. Vi vet også mer enn for bare et tiår siden om hvordan hjernen forandrer seg gjennom livet.

Elin Kreyberg

Hjernen er plastisk. Den er avhengig av at vi bruker den. Hjernen må trenes slik vi trener muskler i kroppen. Først i 25-30års alderen er hjernen fullt utviklet. De siste funksjonene som «faller på plass» er kapasiteten til å planlegge og koordinere aktivitet, holde fast ved planer for å oppnå mål som ligger fremfor oss i tid og overskue konsekvenser av valg vi gjør. Motvekten mot banalisering ligger i å ta inn over oss hvor komplekse de fem punktene er og hvor utfordrende det kan være å etterleve «dietten». Motvekten mot banalisering ligger også i å ha to tanker i hodet samtidig. Vi har våre sårbarheter. Hverdagene er mange og noen av dem er vanskeligere å komme gjennom enn andre. Ingen går gjennom livet uten sykdom eller bekymringer til tross for at vi holder oss til «dietten». Vi er likevel bedre beskyttet om vi får våre fem om dagen. Mine fem om dagen for mer robust psykisk helse er ikke ment som en pekefinger, men en oppfordring til ettertanke og til å bidra der vi kan, når vi kan.

Hver dag bør barn og unge oppleve:

  • Å kjenne seg møtt av et kjærlig blikk
  • At reglene vi er blitt enige om er gyldige
  • At de hører til i et fellesskap
  • At de har fått minst én utfordring
  • At de mestrer

Så enkelt og så vanskelig.

Å kjenne seg møtt av et kjærlig blikk
Et kjærlig blikk i denne sammenhengen betyr et blikk, et smil, en gest eller ord som forteller barnet at det er elsket, akseptert og forstått uavhengig av hva barnet gjør eller får til. Det kjærlige blikket er også et blikk som lover vern og beskyttelse. Det kjærlige blikket er grunnleggende viktig fra dag én i livet. Vissheten om at vi er elsket og opplevelsen av å bli forstått og beskyttet danner grunnlaget for trygghet, tillit, selvtillit, selvaksept og empatisk innlevelse. Å være trygg, å tro på seg selv og å ha tillit til andre, å akseptere seg selv og å kunne leve seg inn andres situasjon og vise empati er grunnsteiner i god psykisk helse.

Det kan være vanskelig å oppfylle dette første «kostholdsrådet» for god omsorgsutøvelse. Det kan røyne på når vi er slitne eller syke eller om vi selv ikke har erfaring med å være elsket og beskyttet. Da trenger vi hjelp av nettverket (f.eks. familie, venner, en nabo, trenere og ungdomsledere) og noen ganger også av stor-samfunnet (f.eks. barnehagen, skolen, barnevernet, BUP). Alle som omgås barn og ungdom må ta ansvar og bidra til at de kjenner seg møtt av et kjærlig blikk.

At reglene vi er blitt enige om er gyldige
I denne sammenhengen betyr det at regler og reaksjoner er kjente, forutsigbare, forståelige og konsekvente. Håndheving av regler må skje innen rammen av kjærlighet, uten trusler eller mishandling. Kapasiteten til å holde ut, akseptere og regulere egne følelser er avhengig av hjernens modning. Reglene er annerledes for små barn enn for ungdom. Erfaring med forutsigbare regler lærer oss å stole på våre omgivelser, vi vet hva som er forventet i ulike situasjoner og vi lærer å vurdere konsekvensene. Forutsigbare, tydelige og forståelige regler gir trygghet. Gyldige regler hjelper barnet (og ungdommen) å regulere egen atferd. Vi lærer å ta ansvar for egne handlinger og å skille mellom rett og galt. Etter hvert blir reglene et indre kompass for å velge «rett handling» også når følelsene raser. Å oppleve seg som agent i eget liv (i motsetning til offer for omstendigheter), er en viktig beskyttelse mot psykiske helseplager.

Det kan være en utfordring å utøve positiv, ikke-dømmende og ikke-straffende grensesetting. Dette forutsetter at omsorgspersonen har selvkontroll og selv har akseptert ansvaret for egne handlingsvalg. Også i forhold til denne omsorgsoppgaven kan det være nødvendig med bistand fra nettverk og stor-samfunn.

At de hører til i et fellesskap
I alle livsfaser er det nødvendig å kjenne tilhørighet, å ha en flokk som Per Fuggeli sa. Det er viktig for god psykisk helse å være trygg på slik tilhørighet. For barn er det viktig å høre til i en familie og å ha noen å leke og le med. I ungdomsårene blir fellesskapet med jevnaldrende ekstra viktig. Tilhørighet gir oss mulighet til å identifisere oss med andre, å gi og motta trøst, å oppleve uenighet og å erfare reparasjon og tilgivelse. Flokken gir anledning til å sammenlikne seg med andre og utvikle lojalitet og toleranse. Tilhørighet bidrar til identitetsutvikling. Det er ikke viktig å ha mange venner eller «kule» venner, men det er viktig å ha gode venner og opplevelsen av å høre til. Ensomhet gir sårbarhet. Å oppleve å bli utstøtt av fellesskapet innebærer en psykisk helserisiko.

Heller ikke denne «fem-om-dagen-erfaringen» er like smertefritt tilgjengelig for alle. Som omsorgspersoner, rollemodeller og som profesjonelle hjelpere, har vi et ansvar for å se og bistå barn og unge som faller utenfor fellesskap. Det kan være en krevende oppgave. Nettverk og stor-samfunn kan være viktige bidragsytere i å hjelpe barn og unge inn i felleskap.

At de får minst én utfordring
Barn og unge er i utvikling. De skal lære å gå, sykle, lese, skrive og regne. De skal også lære å forstå seg selv og andre. De skal forstå sine egne følelser og akseptere vanskelige følelser som tristhet, sorg, sinne og fortvilelse så vel som glede, vitalitet, begjær og lyst. Å akseptere og «håndtere» egne følelser og følelser som oppstår i relasjon til andre mennesker uten å bli kaotisk, skremt eller benektende er kjennetegn ved god psykisk helse. Forutsetningen for å mestre nye ferdigheter og å tåle vanskelige følelser hos oss selv og hos andre, er at vi er gitt muligheten til å utfordre oss selv, kjenne på egne grenser, akseptere dem og også å sprenge dem. Å sprenge grenser er viktig erfaring for å utvikle utholdenhet og stamina. Gleden over mestring og ny innsikt er ofte proporsjonal med utfordringen. Noen dager er en liten utfordring tilstrekkelig, andre dager trenger vi utfordringer som virkelig setter oss på prøve. Å ha gode oppmerksomme og sensitive omsorgspersoner er viktig. Like viktig er det at vi ikke er «for gode» og for villige til å legge til rette. Barn og unge trenger erfaringer med å streve. De må lære, innenfor rimelighetens grenser, å tilpasse seg et fellesskap, å sette egne behov til side til fordel for andre. Uten utfordringer som flytter grenser, vil ikke barnet erfare egne grenser eller lære å kjenne egen begrensning. Barn og unge trenger erfaring med å be om hjelp, å motta hjelp og å gi hjelp. Å forstå og akseptere seg selv og egne grenser og begrensninger er viktig for god psykisk helse.

Å tåle å se barn i vår varetekt streve og å vite når det er på sin plass å tilby tilpasset støtte, kan være en vanskelig balansegang. Oppgaven krever at vi selv orker, aksepter og har tillit til at strevet fører frem og er til å bære. Foreldre, venner, nettverk og stor-samfunnet er viktige støttespillere, utfordrere og hjelpere.

At de mestrer
Å oppleve å lykkes er minst like viktig som å oppleve å streve. En overvekt av mestringsopplevelser er en forutsetning for mot til å gi seg i kast med utfordringene. Å erfare at nysgjerrighet, lek, læring, prøving og feiling gir mestring fører til glede og tilfredsstillelse, selvtillit og pågangsmot. Vi har ulike forutsetninger for læring og for hva vi kan mestre. Alle har likevel mulighet for vekst og behov for mestringsopplevelser. God psykisk helse innebærer en grunnleggende tillit til at vi er mestrende. Denne tilliten vokser frem med mestringserfaringer. Behovet gjelder like mye mestring av egne følelser som mestring av ferdigheter. Å knytte mening til erfaringer, å se mønster og oppdage sammenhenger er viktig for god psykisk helse. I denne omsorgsoppgaven ligger en forventning om å kunne gi tilpasset hjelp og støtte og å oppmuntre og motivere. For å gi slik støtte og sensitivt legge til rette for mestring, kreves det at vi selv har erfart å mestre og å motta støtte.

Det kan være truende å se at barnet utvikler selvstendighet og blir mindre avhengig av vår omsorg. Noen ganger er dette en utfordring vi må be om hjelp til å håndtere. Nettverk og stor-samfunnet har en viktig oppgave i å støtte omsorgspersoner som strever med denne tilretteleggingen og med å glede seg med barnet over barnets mestring, løsrivelse og selvstendighetsutvikling.

Som med frukten er fem om dagen en ideell (og urealistisk) fordring. En overvekt av dager med fem om dagen er godt nok. Det hører med til livet å oppleve dårlige dager. Fem om dagen er en «diett» som beskytter mot psykiske vansker. Når de vanskelige følelsene likevel dominerer eller psykisk sykdom setter oss ut av spill, kan fem om dagen lindre smerten og bidra til at vi finner igjen gleden, troen på oss selv og tilliten til andre. Å ha styrke til å be om hjelp og å ta imot hjelp når vi ikke strekker til, er en forutsetning for å lykkes. Å se når andre trenger støtte og være villig til å trå til og hjelpe når det trengs uten å bebreide, er en nobel kunst og en forpliktelse for alle som omgås barn og unge. Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. Den ideelle fordring er målet og godt nok er godt nok. Så enkelt og så vanskelig.

Legg igjen en kommentar