«Straff virker, og det viser autoritet»

Mange tror at dette er sant, jeg hevder det er en myte.

Av Tormod Rimehaug, førsteamanuensis, RKBU Midt-Norge

Straff signaliserer tro på makt – og ofte følelse av avmakt. Noen ganger stopper barn og unge med noe galt de har gjort etter å ha blitt straffet, men det er en kortslutning å tro at det er straffen som gjør at de skjerper seg. Å forbedre seg BARE fordi en vil unngå konsekvensene holder oftest bare så lenge overvåkningen er tett.

Når barn eller unge skjerper seg varig, er det vanligvis resultatet av at de forstår at de har gjort noe galt, har funnet ut hvordan de kan klare å oppføre seg annerledes – og opplever at omgivelsenes reaksjoner er rimelige.

Da kan en «straff» som innebærer å gjøre opp for seg også ha en funksjon, hvis barnet opplever den rettferdig og meningsfull, og det gir mulighet for å legge ting bak seg. Men straff som handler om gjengjeldelse, avskrekking eller å lide for hva en har gjort er uakseptabelt overfor barn. Det å be om unnskyldning og faktisk mene det, gjøre opp for seg eller forsones bringer noe positivt med seg for alle parter og kan også reparere relasjoner. Også voksne som har overreagert eller gått for langt bør be om unnskyldning og finne fram til forsoningshandling

PLASSERING AV ANSVAR
Den som har gjort noe uakseptabelt har ansvaret for handlingen, for å gjøre opp for seg – og for at det ikke gjentar seg. Omgivelsenes oppgave er å si tydelig fra at det er slik, opprettholde forventningspresset om å ta ansvaret – og støtte opp om konstruktive forsøk på å ta ansvar.

Gode løsninger skapes lettere ved å ha som utgangspunkt at den som gjør noe uakseptabelt også har positive potensialer.

Ungdommer som sier og gjør mye negativt kan ha konstruktive stemmer eller tanker som det er mulig å bygge videre på. Vis på mange måter at du bryr deg om alle de involverte, ikke bare handlingene. Det er viktig å anerkjenne og være positiv til alle forsøk på å ta ansvar og vilje til å rette opp ettervirkninger, selv når de ikke går langt nok.

SKAM OG ÅPENHET
Involvering av omgivelsene kan være nødvendig for å få utøvere til å ta sitt ansvar. Uakseptable handlinger er ikke en privatsak mellom utøvere og ofre. Involvering av personer med autoritet, viktige nærpersoner, tilskuere og hele miljøet KAN være nødvendig i prosessen med å følge opp ansvaret.

Det kan være en vanskelig balanse når omgivelsene involveres. Åpenhet på forhånd om hvem som involveres og hvordan, kan være en strategi for å unngå unødig skam. Involvering av et helt miljø som en klasse, gruppe, eller lokalsamfunn fungerer best når det kan kombineres med å fortelle at utøveren tar ansvaret sitt, hva som vil bli gjort for å rette opp det som har skjedd og hva andre kan bidra med.

Skam KAN være konstruktivt når det er resultat av begrunnet selverkjennelse, men ikke når en har blitt hengt ut av andre. Selverkjent skam kan motivere både til å gjøre opp for seg, forbedre seg – og søke forsoning. Men å skjemmes ut av andre kan gi en oppheting av situasjonen og forverre relasjonene.

Du kan ikke forandre andre mennesker, men du kan hjelpe dem med å forandre seg selv og sin oppførsel.

 

Dette innlegget er omarbeidet for tilbeste.no fra bloggen «Barn og voksne»
Hvis du vil lese mer om autoritet og omsorg i ukene framover, klikk på Follow/Følg på trimehau.wordpress.com, så får du beskjed hver gang jeg skriver mer.