Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Oppnå positiv autoritet gjennom gode relasjoner

Autoritet handler IKKE om tvang og lydighet, men å bygge relasjoner. Første konkrete handling er tydelighet, og allianse med omgivelsene er nødvendig.

Av Tormod Rimehaug, førsteamanuensis, RKBU Midt-Norge

Barna våre har bruk for både autoritet og kjærlighet for å vokse og utvikle seg på en god måte for både seg selv og sine omgivelser. Men mange av oss er usikre på hvordan en kan få til begge deler samtidig uten å bli undertrykkende.

Autoritet i tillegg til, ikke i stedet for empati og bekreftelse. Ikke gammeldags undertrykkende autoritet som skal adlydes og er skremmende, men en positiv autoritet som bygger på demokratiske og humanistiske verdier.

Forskjellige barn trenger forskjellig foreldreskap, men generelt peker forskning mot at kombinasjon av autoritet og omsorg fra foreldre gir det beste resultatet for barns utvikling (f.eks. «autoritative parenting», Diana Baumrind). Og i sommer har jeg lest noen bøker av Haim Omer og flere andre som koblet med norske kulturtrender har gjort meg ekstra opptatt av behovet for autoritet i familier og mellom mennesker.

Demokratisk betyr for meg at flertallet har mest å si, men også at interessene og behovene til mindretallet skal tas hensyn til og gis rom i samfunn og fellesskap. Den enkeltes frihet er stor, men balansert mot hensynet til fellesskapet. Det er disse verdiene autoritet må bygge på i en demokratisk kultur. Dette er det som skiller undertrykkende og demokratisk autoritet.

Hvis du ønsker å tilføre mer positiv autoritet til hverdagen din, enten som forelder, som lærer eller som leder har du mulighet for det. Og det er mulig også for deg som ser behov for at noen går positivt foran i klassen din, ungdomsmiljøet, jobben eller nabolaget.

Hvis du ser et behov for tydeligere autoritet i hverdagen din, kan det være flere skritt å ta før du opplever å gjøre en forskjell, men du kan begynne med det grunnleggende.

Det første skrittet på veien er å forstå at autoritet ikke er noe du tar eller tvinger gjennom, men noe du skaper i relasjon til dem du skal representere autoritet overfor. Du kan ikke tvinge noen til å tenke eller handle annerledes, men du kan gjøre en stor forskjell ved å utøve autoritet. Det handler ikke om å kreve lydighet eller forvente enighet, heller om å bygge en gjensidig respekt der du gjør noe først.

Det andre skrittet er mer konkret enn det første. Du kan begynne å være tydelig når du ser et behov for at noen er det. Klare utsagn som er vanskelig å misforstå, og som gjentas om det trengs. Det er utsagn du ikke viker fra, men heller ikke prøver å overbevise om eller tvinge gjennom. Ingen kan få deg til å gå fra det du har sagt fra om. Du forventer ikke tilslutning eller lydighet, men ingen skal være i tvil om hva du mener. Det handler om å yte motstand mot noe du ikke synes er rett. Det handler om å utvikle et felleskap, ikke om å kontrollere andre mennesker.

Det tredje skrittet berører både tankegang og handlemåte. Muligheten for autoritet avhenger av de rammene og mandatene omgivelsene gir deg – familie, nettverk, lokalsamfunn og kulturen. Omgivelsene kan støtte deg som autoritet på mange måter.

Foreldre, lærere og ledere har kulturelle og formelle mandat til å utøve autoritet gjennom å ha disse rollene i samfunnet. Omgivelsene kan gi støtte i form av verdier, normer lover og regler, personer i omgivelsene kan støtte gjennom å være konkret tilstede, og gjennom å tydelig slutte opp om budskap du kommer med eller erklære støtte til beslutninger du har tatt. Omgivelsene er dessuten viktige korrektiv til om det du står opp for er noe som også andre kan anerkjenne og bekrefte som viktig og verdifullt.

Dette kan være de første tre skrittene mot en ny holdning til autoritet i vår kultur. Mange ser behov for det og flere tar sine skritt fra sine ståsteder. Kanskje vil du også ta noen skritt?

Det fjerde skritt er å unngå opptrapping. Hvis det er fare for liv, helse eller vesentlige materielle verdier må det noen ganger prioriteres å beskytte dette, i ekstreme tilfeller med umiddelbar fysisk intervensjon, men som oftest har du god tid. Press på raske reaksjoner kan ødelegge for å finne effektive og kloke løsninger. Som hovedregel bør du prioritere å ikke trappe opp konflikten eller hisse opp følelser som kan få situasjonen til å låse seg, eller i verste fall trigge voldsbruk.

Det er bare dyr som trenger umiddelbare reaksjoner for å koble handling og konsekvens. Mennesker bruker språket til det. Umiddelbar handling (evnt. belønning eller straff) er ikke nødvendig for at mennesker skal skjønne et poeng. Det eneste som haster er å være tydelig på at du har oppfattet hendelsen, anser den uakseptabel, og vil komme tilbake til hva du vil gjøre i forhold til den – det jeg beskrev som «det andre skrittet».

Opptrappende reaksjon og umiddelbare konsekvenser er både unødvendig og lite effektivt. Opphisselse og andre sterke følelser gjør mennesker lite åpne for å tenke nytt eller høre på andre.  «Smi når jernet er kaldt» er et paradoksalt slagord som skal minne om å unngå opptrapping ved å handle i en opphetet situasjon: Senk stemmen, sett deg ned og velg budskapet ditt så tydelig og kortfattet du kan, gjenta det hvis trengs, eller ved neste naturlige anledning. Sørg så for at du følger opp senere når du har valgt strategi og skaffet deg støttespillere. Autoritetsutøvelse er dårlig egnet til solo-aksjoner på sparket. Prøv heller å mobilisere et kollektiv som støtter målsetningen og hjelper fram kloke løsninger.

Regler med ferdigbestemte konsekvenser kan gjøre det vanskeligere å fine gode løsninger. De binder deg til å handle på en bestemt måte og inviterer til provokasjoner, kverulering og manipulering. Generelle verdier eller prinsipper kan fungere bedre, uten å spesifisere konsekvenser og reaksjonsmåter.

Femte skritt er tilstedeværelse. Kanskje skal du møte opp der du tror at noe uakseptabelt vil skje, eller bli værende rolig i situasjonen etter at du har markert din holdning tydelig. Tilstedeværelse kan være en kraftfull intervensjon, selv i taushet. Bruk også anledningen til å vise positiv interesse for barn og unges aktiviteter og verdier, og hva de er dyktig til.

Når du har markert din holdning tydelig, kan du representere dette budskapet bare ved å bli værende i situasjonen eller oppsøke den, samtidig som du kan bygge en positiv kontakt. Du behøver ikke nødvendigvis forklare mye eller argumentere. Det er ikke påkrevd å overbevise andre med en gang eller få dem til å adlyde deg, men du skal ikke etterlate noen tvil om hva du mener, og at det må gjøres noe med det.

Å la det gå en tid fra den første tydeligheten til du følger opp, har til hensikt å kjøle ned situasjonen, gi meldingen tid til å synke inn, samtidig som du skaffer deg tid til å planlegge neste skritt og mobilisere støtte fra omgivelsene.

Tydelige budskap virker sterkere ved å bli fulgt av taushet og tilstedeværelse, ikke ved å følges av umiddelbar handling eller ved å argumenteres i hjel. Du trenger dessuten tid til å få vite mer om bakgrunnen for hendelsen hvis du ikke kjenner den inngående – fra alle som kan vite noe om den – og å skaffe deg støttespillere og planlegge intervensjonen din.

 

Dette innlegget er omarbeidet for tilbeste.no fra bloggen «Barn og voksne»
Hvis du vil lese mer om autoritet og omsorg i ukene framover, klikk på Follow/Følg på trimehau.wordpress.com, så får du beskjed hver gang jeg skriver mer.