Nå har du et valg Jan Tore – smøre tynt eller ta ondet ved roten?

Hei Jan Tore, nå er det din vakt og du har en enda tøffere vakt enn Isaksen.

Er det ikke rart dette med mobbing? Alle har liksom greie på det, på samme måte som alle vet hva som er den beste kakeoppskriften eller hva som er rett barneoppdragelse. Mobbing har blitt et slags allemannseie i dette landet. En uttaler seg helt uten anstrengelse om hva mobbing er, hva som er årsaken til fenomenet og hva som bør gjøres.

Av André Baraldsnes, rådgiver for antimobbearbeid og implementering, ved RKBU Vest, Uni Research Helse

André Baraldsnes, RKBU Vest

Jeg tenker at du og jeg må forstå dette, et stykke på vei i hvert fall, for vi kjenner jo alle igjen fenomenet. Vi er alle redde for barna våre og vi vet alle av egen erfaring, eller fra historier fra en nabo eller en kollega, at mobbing er noe som røsker og rokker ved det som virkelig er viktig for oss mennesker, det å høre til og å bli anerkjent. Vi ønsker alle å høre til hos noen, kjenne at noen bryr seg om oss og at vi kan føle oss trygge og satt pris på. Derfor vet vi alle litt om hva det motsatte vil si, å bli satt utenfor, bli fortalt på en eller annen måte at vi hører ikke til og er lite verdt.

Men å trekke denne forståelsen enda lenger, synes jeg er litt vanskelig. Særlig når den ellers så sympatiske frisøren min legger ut om hvordan vi fikser mobbingen i norske skoler, helt til hårføneren stopper.

Det å forstå årsaker til og virkninger av mobbing, hvorfor barn eller ungdommer velger å være systematisk slemme med andre over tid, og attpåtil velger ut noen som ikke klarer å forsvare seg, er en krevende øvelse.

Det er også komplisert å forstå hva som er individuelle egenskaper og hva som er betinget av omgivelsene, og hvordan vi kan styrke ansatte og organisasjoner, for å stoppe mobbing på en rask og profesjonell måte, effektivt beskytte de utsatte og følge opp en sak sammen med foreldre og etter lovkravene.

Og dette, Jan Tore, er bare noen eksempler på kunnskapsområder vi må vite mye om for å kunne utvikle gode strategier i skoler, barnehager og fritidsmiljøer, for å kunne minimalisere det vi nå kaller et folkehelseproblemet. En vaskekte businessmann sa forleden til meg etter en forelesning: «Jeg som trodde at jeg gjorde kompliserte saker på jobben, ved å kalkulere produksjonsrater og gjørekostnadsanalyser i en bedrift med fire avdelinger og 300 ansatte. Men det er jo ingenting opp mot hva dere jobber med.»

Jeg velger å tro at du pønsker på denne kompleksiteten, men mest av alt tror jeg du pønsker på den store gåten: hvorfor vi i 2018 må stå ansikt til ansikt med det vemmelige faktum at 50 000 norske skoleelever blir utsatt for denne formen for nedverdigelse. Og etter du har pønsket ferdig på det: hvorfor har vi, med så mange kloke hoder innenfor skole, helse og et samlet fagmiljø ikke klart å finne den rette medisinen, og sågar må se at tallene er høyere i år enn i 2016 og 2017.

Kjære Jan Tore Sanner, du har en vidunderlig mulighet, nemlig å løse disse gåtene.

Jeg har jobbet med å innføre Olweusprogrammet mot mobbing i ca. 600 norske skoler, jeg har samarbeidet både med Roland på 90 tallet og i årevis med Dan Olweus, og med flotte forskere og praktikere om mobbing i 20 år. Så derfor tillater jeg meg å gi deg et råd eller en aldri så liten åpenbaring!

Siden vi ble oppmerksomme på og proaktive i kampen mot mobbing i norske skoler, og Bondevik ga Dan Olweus et mandat til å forske og utvikle tiltak mot mobbing på 80-tallet, har vi stort sett forsøkt tre ulike hovedstrategier for å løse mobbeproblemet i norsk skole.

  1. Målrettede systematiske tiltaksprogrammer som Olweusprogrammet og Zero
  2. Innsats team / beredskapsteam
  3. Bredere satsninger som Bedre læringsmiljø, og nå det pågående Inkluderende skolemiljø

Jeg vil si noe litt upresist, men rimelig riktig om disse satsingene.

Den brede satsningen: Bedre læringsmiljø og videreføringen Et inkluderende skolemiljø kom som et svar fra myndighetene etter en svak studie av NIFU og en svensk rapport som også konkluderte med at ingen av programmene hadde effekt. Denne studien er imøtegått og kritisert. Resultatet av Bedre læringsmiljø, som har kostet skole-Norge flere titalls millioner, er uten resultater med tanke på mobbing. Satsningen er evaluert av Uni Research Rokkansenteret og resultatet var nedslående.

Innsatsteam/beredskapsteam gir en god støtte, og hjelpende hånd, til de skolene som trenger å løse akutte problemer og få struktur på systemarbeidet sitt. Men det er ikke et forebyggende tiltak eller et vedvarende systemarbeid som bygger og ivaretar handlingskompetanse over tid. Effekten av disse tiltakene er ikke evaluerte.

Antimobbeprogrammene er mindre populære enn på lenge. Betyr det at de ikke virker og kan redusere mobbing i skolene?  Nei, så absolutt ikke. Flere internasjonale studier viser bl.a. at Olweusprogrammet bør ses på som et modellprogram, og flere norske kommuner gjør det svært bra, og bedre enn gjennomsnittet av skoler i Norge. Som for eksempel Tinn, Time og Haugesund. Disse har beholdt Olweusprogrammet i 10, 12 og 14 år, og det bemerkelsesverdige er at de klarer å holde det systematiske arbeidet oppe og mobbetallene nede. Nesten uten ekstern støtte.  Vet du hva de sier i Haugesund, Jan Tore? De sier «Her gjerr me det berre slek og det e slek me drive skulen».  Der hadde de 4,4 % mobbing i snitt i 2016, mens skoler ellers lå rundt 6,5 %. Denne forskjellen utgjør veldig, veldig mange barn.

Så hvorfor denne tørken i etterspørselen etter virkningsfulle forskningsbaserte systematiske tiltak, som programmene representerer, og som kan ha slik god effekt?

Signalene fra Utdanningsdirektoratet, og dermed trenden i norske skoler de siste 6-7 årene, har vært merkbar for oss som banker på skoledørene her i landet. Vet du hva oppvekstsjefene sier? De sier «Vi tror nok det er bedre å bruke en bredere tilnærming og arbeide med hele det psykososiale miljøet, enn å bruke disse mobbeprogrammene.» Da tror vi de mener Inkluderende læringsmiljø, som vi ikke vet om har noen effekt mot mobbing. Andre sier: «Vi har beredskapsteam» eller «Vi har Mot», altså tiltak uten evaluering eller effekt på mobbing. Synes du ikke dette er litt besynderlig?

Jeg synes det er trist å tenke på at mange flere barn kunne fått hjelp dersom vi brukte virkningsfulle tiltak mot mobbing.

Men er det et håp i sikte?  Hva tror du? Nå hører vi at direktoratet ditt sier at vi må klare å holde to tanker i hodet samtidig, og at vi ikke skal legge alle eggene i en kurv. Se det! Er vi i ferd med å løse gåten? Ligger det en mulighet til deg Jan Tore, som flere i din stol ikke har benyttet seg av? Jeg tror det.

Sats stort på å sikre et inkluderende læringsmiljø, men ta det modige skrittet og fortsett arbeidet som Bondevik-regjeringen startet, med å bruke det beste vi har for å sikre barn mot den mest skadelige av alle krenkelser, nemlig mobbing. Da vil du bli husket minst like godt som Ole Brumm som sa de uforglemmelige ordene: Ja takk, begge deler!

 

God vakt!

 

PS!  Se https://ungsinn.no/post_tiltak/olweusprogrammet-mot-mobbing-og-antisosial-atferd/