Spedbarn_rbup

Ved å hjelpe foreldre med psykiske vansker hjelper vi også spedbarn

Foreldres psykiske helse og trivsel har stor betydning for barn, spesielt spedbarn. Mange nybakte mødre plages av nedstemthet og depresjon, men det finnes gode metoder som bidrar til å forebygge og behandle fødselsdepresjon.

Av Ellen Solstad Olavesen, studieleder ved RBUP.

Fødselsdepresjon hos mødre øker sjansen for psykiske helseplager og utviklingsforstyrrelser hos barn fordi det reduserer foresattes sensitivitet og evne til å beskytte barnet. Hvert år er anslagsvis 3000-9000 barselkvinner i Norge plaget av nedstemthet og depresjon. Fødselsdepresjon øker risikoen for et mer marginalt omsorgsmiljø i den perioden av livet hvor barnet utvikler seg raskest, og foreldrene har størst påvirkningskraft (Slinning & Eberhard-Gran, 2010). Det kan tyde på at det de senere år er en økning i psykiske plager, der nær hver sjette kvinne oppgir å streve etter fødsel i 2016. https://forskning.no/depresjon/2018/02/psykiske-plager-etter-fodsel-naer-doblet-pa-15-ar

Studieleder Ellen Solstad Olavesen.

Kan påvirke barnets utvikling
Mors psykiske helse og kapasitet til samspill har nær sammenheng med barnets følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige utvikling. Det er også relatert til tiknytningskvaliteten mellom foresatte og barn (Campbell et al., 2004; Hart & Gröhn, 2011). Studier viser at depresjon hos mødre under graviditet og tidlig spedbarnstid kan virke negativt inn på samspillet mellom foresatte og barn. Far er selvfølgelig også viktig, men det er først og fremst mødre og mor-barn-relasjonen som er forsket på. Spedbarn med deprimerte mødre kan ha reguleringsproblemer på atferdsmessige, fysiologiske og biokjemiske områder allerede ved fødselen (Van Doesum, Hosman, & Riksen-Walraven, 2005).

Studier på dette området viser at slike barn i løpet av det første leveåret kan ha forhøyet stressnivå, negativitet mot og avvisning av moren. De kan vise liten positiv affekt og høy negativ affekt, i form av at de gir inntrykk av å være deprimerte (Van Doesum et al, 2005). Ett- og toåringer med deprimerte mødre har vist seg å være forbundet med forstyrret sosioemosjonell og kognitiv utvikling hos barnet (Murray, Cooper, Wilson & Romaniuk, 2003).

Med bakgrunn i denne kunnskapen er det viktig å forstå grad og art av depressive symptomer hos kvinner som er gravide eller nylig har født.

Samspillet mellom foreldrene og barnet er betinget av forutsigbare og følsomme foreldre/omsorgspersoner. Både mor og far/partner har en sentral rolle i at familien skal fungere optimalt.

Fremmer psykisk helse i helsestasjonstjenesten
Det er gjort flere endringer og ulike satsninger er satt i gang i helsestasjonstjenesten for å fremme fokus på psykisk helse, for hele familien. I fjor ble «Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027» opprettet (Helsedirektoratet, 2014). Dette er en satsing der folkehelseperspektivet på å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet framheves. Helsedirektoratets «Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» ble også revidert i fjor og helsesøstre oppfordres nå blant annet til til å ta opp foreldres trivsel og psykiske helse på alle konsultasjoner. Økt fokus på psykisk helse skal gjøre det lettere å be om hjelp når familiene trenger det. Målet er å sikre en god og trygg oppvekst for barnet.

Gode muligheter for hjelp
Til tross for at fødselsdepresjon ikke er uvanlig og i verste fall kan gi negative følger for barnet, er det viktig å huske på at det finnes gode muligheter for å hjelpe og bli hjulpet.

Overgangen fra svangerskap til barseltid anses for å være en svært gunstig periode for intervensjon og forebygging, for å forhindre konsekvenser for barnet og fremme mestring og trivsel i foreldrerollen.

Førstegangsforeldre kan føle seg usikre på hva som venter dem, og mange har forventninger om en bekymringsfri og lykkelig tilværelse som nybakte foreldre. Det er derfor viktig at helsepersonell ikke problematiserer, men sørger for at de som trenger ekstra støtte og hjelp får det. Familien bør ses som en helhet, og dersom foreldre, søsken eller barn har behov for ekstra oppfølging som følge av ekstra belastninger som gir psykiske vansker eller lidelser, bør de få råd om å ta kontakt med fastlegen, psykolog, psykisk helsetjeneste i kommunen eller spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2017).

Edinburgh-metoden
På RBUP har vi siden 2008 tilbudt opplæring av Edinburghmetoden, både som egen opplæring og implementering, og som del av opplæringsprogrammet «Tidlig inn» (http://tidliginnsats.forebygging.no/Aktuelle-innsater/Tidlig-Inn/). Edinburgh-metoden består av kartlegging og støttesamtaler gjennomført av jordmor eller helsesøster. Det er kartleggingsskjemaet «Edinburgh postnatal depression scale» (EPDS) som blir brukt og det er jordmor eller helsesøster som gjennomfører støttesamtalene. Metoden tilbys ved mange helsestasjoner i Norge og er et tilbud til alle kvinner på helsestasjonen.

Kvinner som viser milde til moderate symptomer på depresjon bør gis tilbud om støttesamtaler på helsestasjonen.

Studier viser god effekt
Flere internasjonale studier har vist at Edinburgh-metoden har god effekt. En norsk studie tyder også på at helsesøstre både har mulighet og kompetanse til å forebygge og behandle lette og moderate barseldepresjoner ved bruk av metoden (Glavin, 2010). Dennis & Hodnetts systematiske oversiktsartikkel (2007) viser effekt av psykososiale intervensjoner i barseltiden for å redusere depressive symptomer. En rapport fra Kunnskapssenteret i 2013 konkluderte med at kartlegging kombinert med ulike oppfølgingstiltak i barseltiden reduserer forekomsten av depressive symptomer fra 10 prosent til 6 prosent. Intervensjon i perinatalperioden ser også ut til å være god samfunnsøkonomi (Bauer et al., 2016). Morell med flere (2009) viser at personsentrerte støttesamtaler på helsestasjonen både er hjelpsomt og kosteffektivt.

Opplevelsen av å håndtere og mestre hverdagslivet er helt sentral for helse og trivsel. De fleste foresatte opplever en god start som foreldre, men det er naturlig å føle usikkerhet rundt det som venter. Jordmor og helsesøster bør derfor bidra til å skape en trygg og normaliserende atmosfære med utgangspunkt i vanlige psykiske reaksjoner, og informere om helsestasjonens tilbud og hvorfor man ønsker å fremme foreldrenes psykiske helse.

Følelser som skam og skyld kan medføre at foreldre selv ikke tar opp temaet psykisk helse.

Mange barn er tilpasningsdyktige
Kvinner med en psykisk lidelse vil stå overfor større utfordringer enn andre mødre både under svangerskapet og etter fødselen. Mors psykiske lidelse vil også utgjøre en risikofaktor for barnets utvikling. Hvor stor risikoen er, avhenger av flere faktorer, for eksempel hvor alvorlig lidelse forelderen har, og hvor gode foreldrene er til å beskytte barnet. En psykisk syk forelder kan oppleves som en belastning for barnet uten at det utvikler seg til varige problemer. De fleste barn viser stor tilpasningsdyktighet og klarer seg bra på sikt selv om det er vansker i familien (Folkehelseinstituttet, 2011).

Støttesamtaler
Målsetningen med støttesamtalene er å lette foresattes depresjonssymptomer og redusere varigheten av fødselsdepresjoner. Dette vil kunne bidra til å trygge foresatte i foreldrerollen, øke deres sensitivitet og glede over barnet og hindre at situasjonen får negative konsekvenser for barnet. Støttesamtaler er basert på personsentrert tilnærming. Støttesamtalene tilbys av helsesøster og jordmor, gjennomføres etter behov og ønske fra kvinnen. Det anbefales i de Nasjonale faglige retningslinjene (Helsedirektoratet, 2017) at man vier spesiell oppmerksomhet til foreldre som viser stor usikkerhet i foreldrerollen, viser symptomer på depresjon, angst, traumer eller annet risikofylt emosjonelt stress, utsettes for mange belastninger, familier som har barn med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelse og tegn på rus og/eller vold i familien. Anbefalingene ved ekstra oppfølging er i første rekke støttesamtaler og ekstrakonsultasjoner med veiledning. Videre bør tverrfaglig samarbeid vurderes, og fastlege involveres dersom det er behov. Ved mistanke om depresjon skal foreldre tilbys oppfølging i primær- og/eller spesialisthelsetjenesten.

Håndbok for støttesamtaler
Bakgrunnen for å utarbeide en håndbok for støttesamtaler på helsestasjonen er å bidra til å kvalitetssikre arbeidet med Edinburgh-metoden. Håndboken gir en innføring i hva personsentrerte støttesamtaler er, og ulike elementer som fremmer kommunikasjon og støtte.

De nasjonale faglige retningslinjene anbefaler bruk av metoden, og håndboken vil være et supplement til både opplæring og det daglige arbeidet.

Mange kommuner har fått opplæring og jobber systematisk med Edinburgh-metoden og tilbyr støttesamtaler. Nyansatte får tilbud om opplæring og anvender håndboken i trening og oppøvelse i metoden. Forfatterne har lang og omfattende erfaring med metoden i praksis, i opplæring og veiledning av helsepersonell samt forskning på feltet. Håndboken er skrevet på en praksisnær måte og har flere konkrete eksempler på hvordan man kan starte og gjennomføre støttesamtaler. Boken blir lansert på konferansen «Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid» som vi arrangerer i Nydalen 2. mai. Velkommen!


Referanser:

Bauer, A., Parsonage, M., Knapp, M., Iemmi, V., Adelaja, B. (2014) The costs of perinatal mental health problems. Center for mental health and London School of Economics, England.

Campbell SB, Brownell CA, Hungerford A, Spieker S, Mohan R, Blessing JS. The course of maternal depressive symptoms and maternal sensitivity as predictors of preschool attachment security at 36 months. Development and Psychopathology. 2004;16(2):231–252

Dennis, Cindy-Lee & Hodnett, Ellen D (2007) Psychosocial and psychological interventions for treating postpartum depression, Cochrane Database of Systematic Reviews

Glavin K, Smith L, Sørum R. (2009) Prevalence of postpartum depression in two municipalities in Norway. Scandinavian Journal of caring science. 2009; 23(4): 705-710.

Glavin K, Smith L, Sørum R, et al. (2010) Supportive counselling by public health nurses for

Glavin K, Smith L, Sørum R. Ellefsen B. (2010) Redesigned community postpartum care to prevent and treat postpartum depression in women—a one-year follow-up study. Journal of Clinical Nursing. 2010;19(21-22):3051–3062

Hart, S. & Gröhn, H. (2011). Den følsomme hjernen: hjernens utvikling gjennom tilknytning og samhørighetsbånd. Oslo: Gyldendal akademisk.

Helsedirektoratet (2017) Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet: IS-2263. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/psykisk-helse-og-trivsel-i-folkehelsearbeidet

Kunnskapssenteret (2013) Depresjonsscreening av gravide og barselkvinner. Nr 1-2013.

Major EF, Dalgard OS, Mathisen KS, Nord E., Ose S., Rognerud M., Aarø LE Bedre føre var… psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011. Rapport 2011:1. https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var—psykisk-helse-hels/

Morrell JC, Slade P, Warner R, Paley G, Dixson S, Walters SJ, Brugha T, Barkham M, Parry GJ, Nicholl J. (2009) Clinical effectiveness of health visitor training in psychologically informed approaches for depression in postnatal women: pragmatic cluster randomised trial in primary care. BMJ  2009; 338:a3045.

Murray L., Cooper PJ, Wilson A., Romaniuk H.(2003) Controlled trial of the short- and long-term effect of psychological treatment of post-partum depression: 2. Impact on the mother-child relationship and child outcome The British journal of psychiatry : the journal of mental science 2003 182 420-7

Slinning K., Eberhard-Gran M. (2010) Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel I: Slinning K, Hansen MB, Moe V, red. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal akademisk; 2010. s. 323-41

Thombs, BD, Arthurs, E, Coronado-Montoya, S, Roseman, M, Delisle, VC, Leavens, A, et al. (2014) Depression screening and patient outcomes in pregnancy or postpartum: a systematic review. J Psychosom Res. 2014; 76(6):433-46.

Van Doesum KTM, Hosman CMH, Riksen-Walraven JM (2005) A model-based intervention for depressed mothers and their infants Infant Ment Health J 2005 26 2 157-176 Tilgjengelig fra http://dx.doi.org/10.1002/imhj.20037