10 generelle råd for bedre psykisk helse hos barn og unge (del 2)

RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Forrige blogginnlegg finner du her. Her følger ytterligere 3 tiltak som vi mener er viktige. 

Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).

4. Bekjemp mobbing blant barn og unge.

Mobbing starter tidlig, og allerede i barnehagen ser tegn på mobbeatferd blant barn. Mer og mer forskning er blitt gjort på feltet, så vi har kunnskap nok. Det skjer utestengelse, det skjer krenkelser og det blir utenforskap. Dette fortsetter i skolen og vi ser tegn til fire ulike grupperinger i mobbeadferd – de som blir mobbet, de som mobber, de som både mobber og blir mobbet og alle de som ikke er involvert i mobbingen. Mobbingen skjer mest mellom barna, men det er dessverre også slik at voksne i barnehager og skoler krenker barn.

Å bli mobbet gjennom et langt barneliv er ødeleggende og vil sette varige spor i barnet. Det kan gå så langt at barnet ikke lenger ønsker å leve. En ting er sikkert, i barnehager og skoler er det de voksne sitt ansvar at barn ikke utsettes for mobbing og krenkelser. Det er de voksne som må sette standarden for hvordan vi oppfører oss i et sosialt fellesskap. Mobbingen slutter jo ikke etter ungdomsskolen – den fortsetter dessverre livet ut på arbeidsplasser, på nettet, i politikken og i familier. 

5. Daglig tilgang til fysisk aktivitet for barn og unge.

Psyke og soma er to alen av samme stykke. Hva undertegnede bekjent finnes det ingen psyke uten et soma, eller et soma uten en psyke hos mennesker. En velfungerende kropp i passe størrelse med normalt utviklet kjernemuskulatur er viktig for trivsel, lek og samspill. Noen har medfødte muskulære problemer og disse må stimuleres til å ta ut sitt potensiale på sin måte, men de aller fleste er rørlige og har godt av daglig fysisk aktivitet. Dette må en legge til rette for i barnehage og skole.

Normalt god fysisk form gjør livet enklere og styrker selvbildet. En trenger ikke bli toppidrettsutøver, men det er morsomt å kunne være med i lek, barneidrett, speideren, korpset eller annen aktivitet på lik linje med andre barn og unge. 

6. Bruk av virksomme tiltak som reduserer rusmisbruk i samfunnet.

Vi drikker i snitt om lag 7 liter ren alkohol pr år, menn drikker mer og oftere enn kvinner i gjennomsnitt.  Alkoholkonsumet økte kraftig fra 1990 til 2008, for deretter å synke noe de siste 10 årene. Cannabis er det nest vanligste rusmidlet i Norge, men fortsatt gir alkohol betydelig flere helsemessige og sosiale problemer enn illegale stoffer. En oppvekst med rusmisbrukende foreldre (en eller begge) har store konsekvenser. Sammenlignet med andre europeiske land er alkoholkonsumet i Norge lavt, og det er bra.

Fortsatt er det mange tusen barn og unge som lever med minst en forelder med et stort rusproblem. Dette tallet må reduseres de neste årene. Forskning viser at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har et mer risikofylt drikkemønster. De begynner å ruse seg tidligere, de drikker oftere og er oftere tydelig ruset. Barn og unge er særlig utsatt fram til om lag 25 år, dette skyldes hjernens utvikling i disse årene. Vi må derfor også sørge for at debutalderen for inntak av alkohol heves.  

Dette var tre anbefalinger til, flere følger i neste blogg. 

Dette blogginnlegget er også publisert på NTNU Medisin og helse.