10 generelle råd for bedre psykisk helse hos barn og unge (del 3)

RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Her kommer de siste 4 tiltakene som vi mener er viktige.

Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).

7. Inkluderende lokalsamfunn – alle må få en opplevelse av å være med i et fellesskap.

Mennesket har vært og er i hovedsak et sosialt vesen. Vi finner oss selv i møte med andre, vi definerer oss selv i omgang med andre, de aller fleste arbeider i team, vi fødes inn i et fellesskap – en familie – en flokk – et nærmiljø. Barna vokser opp med de nærmeste rundt seg, og fra to-årsalder begynner de å utvide sin horisont og søker ut til andre barn og voksne i nabolaget. Barna begynner i barnehagen og får nye venner der, de begynner på skolen og får andre venner der, de begynner med ulike aktiviteter innen idrett, kultur, lag og organisasjoner og får venner der.

Alle disse relasjonene, der forhåpentligvis de fleste er gode, er med på å gi det enkelte barn en opplevelse av tilhørighet og trygghet. Det er trygt å gå ut i verden – jeg har mange venner der. Noen få veldig nære venner, mange gode venner og veldig mange bekjente som du kjenner og er trygg på.

8. Barn- og unge som medbestemmende deltaker og aktører.

Vi er alle unike individer og ønsker å bli sett, anerkjent, forstått og tatt med på drøfting i saker og beslutninger som omhandler våre liv. Det ønsker alle voksne – og det ønsker alle barn etter hvert som de vokser opp og får mer oversikt over eget liv. I barnekonvensjonen (Som er en del av norsk lov.) sin artikkel 12 står det; «Alle barn har rett til å seie meininga si, og deira meining skal bli tatt på alvor.»

Barn både vil, kan og er med å forme eget liv. De vil være en aktiv aktør i eget liv, de vil bli tatt på alvor om egen og andres framtid. Se bare på alle barna i skolen som nå hele denne vinteren og våren har streiket for en framtidig levelig klode. Det kan vi takke 15-årige Greta Thunberg for.

9. Fellesansvar mellom tjenesteytere og barnebefolkningen.

Et godt oppvekstmiljø krever felles innsats mellom både barn, unge og voksne. Barn, unge og voksne må ansvarliggjøres for sine handlinger ut i fra alder og kognitive evner. Medvirkning må ikke bare bli et honnørord som tas fram i festtalene. Medvirkning og deltakelse må skje på alle plan i alle etater og i alle tjenester. Det være seg i barnehagen eller skolen mellom ansatte, tjenesteeier, barn og foreldre, eller i heletjenesten mellom psykolog/lege/sykepleier, tjenesteeier og pasient og brukerorganisasjoner osv. Vi må alle trå til skal vi skape et inkluderende og trygt samfunn for både små og store.

10. Bruk av virksomme tiltak for å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt overfor barn.

Fortsatt er det mange barn som vokser opp i familier der vold og overgrep er en del av hverdagen. Hver tjuende person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine før de fylte 18 år. Særlig jenter er utsatt for seksuelle overgrep, men også gutter opplever dette. En av fem norske kvinner oppgir at de ble utsatt for en form for seksuelle overgrep i barndommen, mens en av ti menn sier det samme. Overgrep, om de er fysiske, psykiske eller seksuelle setter dype spor i barnet. Senskadene etter disse overgrepene har vi fått mer og mer kunnskap om – de kan komme mange år og tiår senere, og da som både psykiske og somatiske plager og sykdommer. Overgrep mot barn er krenkelser av verste slag, derfor trenger vi gode tiltak som for det første avdekker slike forhold og for det andre hjelper de barna som er blitt utsatt for det.

Det var dette Steinkjer kommune ønsket å gjøre når de tok initiativ til prosjektet «Barn i Midt-Norge» De tenkte; «Du ser det ikke før du tror det.» Vi må tørre tanken på at ikke alle barn vokser opp i trygge hjem. Les mer om prosjektet her.

Dette var våre 4 siste anbefalinger på universelt nivå – tiltak som bør omfatte alle barn og unge i Norge. Vi kom også med 10 tiltak på selektivt nivå, dvs. tiltak som bør gjelde for utsatt grupper barn og unge. Og vi kom med ti tiltak på indikativt nivå, dvs. tiltak som må rettes mot de barna som har utviklet symptomer på psykisk uhelse.

Tiltak 1-3. 

Tiltak 4-6

Dette blogginnlegget er også publisert på NTNU Medisin og helse.

Legg igjen en kommentar