Skal kunnskap om kvalitet bli til praksis må barnehagene styrkes med ressurser og kompetanse

Politikernes tale er klar – stortingsmeldingen «Tidlig inn» og «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse» peker på at barnehagene skal jobbe kunnskapsbasert for å sikre et utviklingsfremmende og trygt tilbud til alle barn som går i barnehager, uavhengig av hvor i landet de bor. Da kreves politisk vilje til gjennomføring og mer ressurser.

Av Elisabet Solheim Buøen og Ingrid Karine Prøis

Å jobbe kunnskapsbasert innebærer at barnehagens praksis bygger på kunnskap fra tre ulike kilder: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning.

Forskningsbasert kunnskap

Barnehagene er den viktigste arenaen utenfor hjemmet for å fremme små barns mestring, tilhørighetsfølelse og trivsel, med andre ord; god psykisk helse. Her tilbringer nesten alle barn i Norge mellom ett og fem år, 97,1 % (SSB 2019), store deler av dagen. Dette er en villet målsetting fra våre politikere. Fra forskning vet vi at barnehagen har potensialet til å forebygge psykisk uhelse og utjevne sosiale forskjeller, men det forutsetter at kvaliteten er høy. Vi må ha fokus på to forhold; «strukturell kvalitet» og «prosesskvalitet». Strukturell kvalitet omhandler barnehagens rammebetingelser, som gruppestørrelse, de ansattes utdanningsnivå og antall barn per voksne. Den er ikke avgjørende for barnas trivsel og utvikling, men den har primært betydning for barna om den påvirker prosesskvaliteten.
Prosesskvalitet handler om samspill mellom voksne og barn, barn imellom og det pedagogiske innholdet. Særlig samspillskvaliteten påvirker barnets trivsel, utvikling og læring, på kort og lang sikt. Om barnehagen er av høy kvalitet, må barna oppleve å bli møtt på en forutsigbar og trygg måte når de trenger trøst og nærhet, og når de er i lek og læringsmodus for å utfordres og kjenne mestring og glede.

Omsettes kunnskapen i praksis?

Godt arbeid med voksen-barn-samspillet forutsetter gode mål på barnehagekvalitet. Slike mål benyttes stort sett kun i forskning, og sjelden i daglig praksis. Praksisfeltet mangler en helhetlig og systematisk modell for å måle og jobbe med barnehagekvalitet. I dag kan hver enkelt barnehage i stor grad selv bestemme hvordan de definerer og jobber med kvalitet, så lenge de holder seg innenfor gjeldende rammeplan og lovverk.
Så viser også de få, norske studiene som har målt prosesskvalitet, store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene – også innen samme kommune/bydel.
Funn fra en av de største studiene, GoBan (Gode barnehager for barn i Norge), viser at kvaliteten på norske småbarnsavdelinger slett ikke er høy, men varierer fra middels til lav. Barna får middels god støtte når det gjelder emosjonell og atferdsmessig utvikling, og lite støtte når det gjelder læring, språk og positive samspill med andre barn. Konklusjonen er klar, på tvers av studier: Det er behov for både veiledning og kompetanseheving blant de ansatte. Det er ikke nok at veiledning ligger til grunnutdanningen. Systematisk veiledning må skje gjennom hele den barnehageansattes yrkesaktive liv, både faglærte og assistenter.

Hva sier ansatte selv?

Viktige komponenter i prosesskvalitet er opplevelsen av å bli sett og dele opplevelser. Da trenger de voksne kunnskap om hvordan støtte positivt samspill, støtte barn i å lære konfliktløsning og hjelpe barna til å utvide tenkning og forståelse. For å gjøre dette trenger barnehageansatte både tid og kompetanse.
Barnehageansatte forteller at de særlig mangler kunnskap om de minste barnas behov, og at deres største kilde til stress i hverdagen er for store barnegrupper. For liten tid til å gjøre det de vet de burde, har vært et hjertesukk fra mang en barnehageansatt. Dette viser seg også i Barnehageopprøret fra 2018, hvor ansatte tydelig sa ifra at bemanningen er uforsvarlig fordi den ikke tar hensyn til barnehagens åpningstider og andre viktige arbeidsoppgaver i barnehagedriften. Fra forskning vet vi at de rammebetingelsene som har mest å si for samspillskvaliteten, nettopp er antall barn per voksen, gruppestørrelse og utdanningsnivå.

Foreldrene sier ifra

Hovedfunn fra foreldreundersøkelsen (statistikknotat 1 /2019 Udir) viser at foreldre stort sett er fornøyde med barnehagetilbudet, men færre foreldre opplever nå at bemanningen er god nok. Dette gjenspeiles også i Foreldreopprøret, en gruppe som ble opprettet da bemanningsnormen skulle lovfestes. De mener bemanningen er for lav og at lovfestingen av bemanningsnormen ikke skaper noen reel endring for barna.

Kunnskapsbasert praksis er mulig

Status per i dag er at det er et godt stykke igjen før vi kan si at norske barnehager jobber kunnskapsbasert. Vi mener at det er fullt mulig og innen rekkevidde. Vi har kunnskapen om hva som skal til, nå står det på vilje til prioritering fra våre folkevalgte. Å utvikle kunnskapsbaserte barnehager i Norge krever innsats fra flere aktører. Uten nødvendige ressurser, både faglig, menneskelig og økonomisk, er det krevende for barnehagen og nå de målene de ønsker – nemlig å gi hvert barn et barnehagetilbud som bidrar til god utvikling, trivsel, mestring og følelse av tilhørighet. Det krever også at de som forvalter ressursene på vegne av barn og voksne i barnehagen fra kommunene har oppdatert kunnskap om hva god barnehagekvalitet er. Politikere og kommuneledere må bidra til å tilrettelegge for at de ansatte får gode nok betingelser. Gjør de ikke det, vil barnehagene aldri ha mulighet til å jobbe kunnskapsbasert!
Når vi spør om kvaliteten i norske barnehager er god, bør svaret i nær fremtid være et uforbeholdent ja, basert på regelmessige og systematiske målinger og oppjusteringer av både strukturell kvalitet og prosessekvalitet i alle barnehager. Men uten ressurser og reel politisk vilje blir regjeringens Tidlig inn og Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse bare beskrivelser av gode intensjoner uten praktisk verdi for barn, foreldre eller de ansatte i barnehagene. Det er nå opp til politikerne å bestemme om kunnskapsbaserte barnehager skal bli en realitet eller forbli en utopi.