Foto av barn som ler

Koronatider

Forfatter: Odd Sverre Westbye, senterleder for RKBU Midt-Norge.

Jeg er svært lykkelig for å bo i gamle Norge i disse vanskelige koronatider, jeg har på mange måter vunnet førstepremien i det store verdenslotteriet. Trond Viggo Torgersen sa jo at barn skal passe på tre ting når de fødes: Først må de velge sine foreldre med omhu, så må de få en lærer som ser og forstår dem og til slutt må de sørge for å bli født i et land som er opptatt av alles helse og velferd. Og her har jeg vært heldig.

I Norge stoler vi på hverandre, vi har høy tillit til myndighetene, vi har penger på bok, vi har myndigheter som bryr seg om oss, vi har for det meste en åpen og ordnet økonomi. I det hele tatt for de fleste av oss kommer vi oss gjennom denne krisen med hodet godt over vannet. Vi ser hvordan andre mennesker har det, hvordan politi i andre land behandler de som ikke retter seg 100% etter pålegg i fra myndighetene, vi ser hvordan menneskene i flyktningeleirene har det tett stuet sammen med særs dårlige sanitære forhold.  Vi ser hvordan arbeidere i andre land må klare seg helt uten hjelp fra sine myndigheter når de mister arbeidet sitt, vi ser overbelastet helsepersonell som prøver å holde ut uutholdelige tilstander og vi ser ledere som oppildner til opprør mot egne myndigheter.

Men, også i Norge er det noen som både har betalt og som betaler en høyere pris enn andre. Selv om likheten er stor, er det noen som faller utenom også hos oss. Noen som synes livet er vanskelig, noen som har dårlig helse fysisk som psykisk, noen som bruker rusmidler som medisinering for egen angst eller selvforakt, noen som ikke evner å ta hånd om seg selv og noen som bare ser mørkt på det og kan tenke seg å gi opp.

Midt iblant alle de voksne som hører til i disse gruppene er det på tusen og atter tusen barn og unge fra 0-18 år som lurer på hva som kommer rundt neste sving. Er det noen som ser meg, ser mamma at jeg er lei meg, ser pappa at jeg fryser og er sulten, ser noen at jeg trenger ei hånd å holde i, ser de at jeg er redd og lei meg, ser de at jeg nå skulle vært hjemme og ligget i sengen min, ser de at jeg også begynner å ty til rusmidler for å holde ut hverdagen.

Disse barna har det vært mye snakket om de siste ukene. For hva gjør de når deres pusterom, nemlig barnehagene og skolene, er stengte? Når de trygge voksenpersonene ikke lenger er tilgjengelige for dem? Dessverre, når disse pusterommene er borte så dukker det ikke opp andre pusterom istedenfor disse. Selv om tjenestene i kommunene har fokus på dette så får de ikke gjort så mye. De klarer ikke å erstatte tjenester som gis 7-8 timer hver dag til disse barna. Derfor ble jeg svært glad da barnehagene og skolene åpnet igjen.

Heldigvis er det samlet mye kunnskap som kan hjelpe disse barna og deres foresatte, for eksempel hjelpetelefoner, nettsider, videoer med tips og gode tjenester i nærmiljøet som gjør det de kan. Vi er mange aktører som bryr oss, som vil gjøre mer, som samler ny kunnskap, som vil at barna, de unge og deres foreldre skal få en bedre hverdag.

Ennå er det nok ei god stund til denne krisen er helt over, se bare på det som skjer der ute i den store verden nå i Brasil, i Pakistan, i India, i USA. Men, en dag kommer vi tilbake til «normalen». Men hvordan skal «normalen» se ut, når vi en dag vender tilbake til den? La oss vende oss mot en ny og bedre normal.

Jeg tror nemlig ikke at det er i krisetider vi først og fremst hjelper de sårbare og de som strever. Den jobben må vi gjøre i de gode tidene, slik at vi er enda bedre rustet når krisene oppstår. Og, som samfunn skal og må vi måles på hvordan vi stiller opp for de svakeste blant oss. Setter vi av tilstrekkelig med ressurser til de som sliter med rusen, til de som ikke lyktes like godt på skolen som andre, til de som sliter med angst og depresjoner, til de som ikke ønsker å holde ut lengre? Den jobben vil vi være med på også i årene som kommer. Vi vil bidra med kunnskapsutvikling og med kunnskapsformidling, og støtte tjenestene i deres viktige arbeid med barn og unge og deres foreldre som trenger litt ekstra hjelp.