Hvordan går det med barna når foreldrene skilles?

Mange barn og unge opplever at foreldrene deres skiller lag hvert eneste år. En skilsmisse berører flere områder av barn og unges liv: For mange endres hvor og hvordan de bor. Flere familier opplever også økonomiske endringer. Tidligere forskning understøtter at det kan få konsekvenser for barnet når foreldre skiller seg. Samtidig vet vi at de fleste barn og unge klarer seg greit når foreldrene skiller seg, selv om mange synes det er vanskelig.

Sondre Aasen Nilsen avla nylig sin doktorgradsavhandling ved RKBU Vest. Han har tatt for seg hvordan skilsmisse, i samspill med foreldres utdanningsnivå, inntekt, og familiestruktur, henger sammen med skolekarakterer, psykisk helse og helseplager hos ungdommer.

 

Skilsmisse og skoleprestasjoner

Tidligere forskning har vist at barn og unge med skilte foreldre får lavere skolekarakterer og har noe dårligere psykisk helse enn de som vokser opp med sine to biologiske foreldre.

Det har også vært en antakelse om at sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og skoleprestasjoner for barnet avhenger av foreldrenes utdanningsnivå. Likevel har tidligere forskning vært uklar på dette punktet.

Denne studien viser at ungdommer på videregående skole med skilte foreldre har noe lavere karaktergjennomsnitt (0.3 poeng) enn ungdommer med ikke-skilte foreldre. Det ble også funnet at den negative sammenhengen mellom skilsmisse og skolekarakterer var sterkere blant ungdommer med utdannede sammenlignet med lavt utdannede foreldre. Spesielt viktig var mors utdanningsnivå i denne sammenhengen.

To motstridende teorier har blitt foreslått for å forklare hvordan foreldres utdanningsnivå kan påvirke sammenhengen mellom skilsmisse og skolekarakterer hos ungdom. Den ene teorien vektlegger at foreldre med høy utdanning har bedre sosiale og økonomiske ressurser som gjør dem i stand til å planlegge og motvirke potensielt negative effekter som skilsmissen kan ha for barnet. Den andre teorien vektlegger at barn av foreldre uten høyere utdanning, har mindre privilegerte liv i utgangspunktet. En skilsmisse medfører derfor kanskje mindre endringer i livene deres, enn hos barn med høyt utdannede foreldre.

Nilsens funn kan indikere at en skilsmisse fører til en større omvelting i livene til ungdom med to høyt utdannede foreldre, som igjen påvirker deres skoleprestasjoner. Hos ungdom med to lavt utdannede foreldre, er det kanskje andre omstendigheter som er mer viktig for deres skoleprestasjoner.

 

Bostedsordning spiller inn

Det har vært en stor økning i familier som velger delt bosted i Norge de siste 20 årene. Selv om flere er positive til denne utviklingen, har det også blitt påpekt at delt bosted kan være stressende for barn og unge.

I denne studien ble det funnet at ungdommers psykiske helse og helseplager varierte med bostedsordning etter skilsmissen. Ungdom med delt bosted oppga ikke mer psykiske problemer eller helseplager, som hodepine, nakkesmerter og svimmelhet, enn ungdom som bor med foreldre som ikke er skilt. Men ungdommer som bodde med en enslig forelder eller i en stefamilie rapporterte om mer psykiske plager og helseplager enn andre ungdommer.

Disse resultatene er generelt i tråd med tidligere studier som finner at ungdommer med delt bosted rapporterer noe mindre psykiske og helserelaterte plager enn ungdommer i andre bostedsordninger etter en skilsmisse. Dette funnet forklares ofte med at delt bosted øker barnas tilgang til begge foreldrenes ressurser, og at det kan medføre en mer likeverdig fordeling av omsorgsoppgaver mellom foreldre.

Ettersom data om bosted og tilpasning er samlet inn på samme tid, kan Nilsen fastslå at det er en sammenheng, men ikke et årsak-virkningsforhold mellom bostedsordning og ungdommenes tilpasning.

 

Viktigheten av søsken

Resultatene viste også at søsken er viktig faktor. Uavhengig av hvilke foreldre ungdommene bodde med etter en skillsmisse, var tilstedeværelsen av biologiske søsken assosiert med mindre helseplager. Det å bo med stesøsken, derimot, hang sammen med høyere nivåer av helseplager, men kun hos jenter.

En tolkning av funnene kan være at biologiske søsken kan gi kontinuitet gjennom skilsmisseprosessen, og beskytte mot noe av det stresset som en skilsmisse ofte medfører. På den andre siden kan introduksjonen av stesøsken for noen medføre at roller og forventninger i familien blir uklare, noe som muligens påvirker jenter mer enn gutter. Det må understrekes at funnene er på gruppenivå, og at mange har positive bånd til sine stesøsken.

At helseplagene ikke bare henger sammen med bostedsordning, men også tilstedeværelsen av biologiske søsken og stesøsken, viser at det er viktig å inkludere informasjon om søsken når en studerer betydningen av familie for ungdommers tilpasning.

 

Kort oppsummert finner studien at:

  • En skilsmisse henger sammen med lavere skolekarakterer hos ungdom, spesielt hos de med utdannede eller høyt utdannede foreldre.
  • Ungdom med delt bosted har bedre psykisk helse og færre helseplager enn ungdom med en annen bostedsordning etter foreldrenes skilsmisse. Også etter det er tatt høyde for foreldres utdanningsnivå og familieøkonomi.
  • Søskensammensetning, og ikke bare hvilke foreldre ungdommer bor med etter skilsmissen, kan ha betydning for ungdommers tilpasning.

 

Sondre Aasen Nilsen jobber nå som forsker ved RKBU Vest

Avhandlingen, «After the Divorce: Academic Achievement, Mental Health, and Health Complaints in Adolescence», kan du lese i sin helhet her.

Resultatene i doktorgraden er basert på data fra ung@hordaland-studien, en befolkningsbasert studie av ca. 10,000 ungdommer i alder 16-19 år i Hordaland fylke, som ble koblet til registerbaserte opplysninger om husholdningsinntekt (Inntektsregisteret, SSB), og foreldres utdanningsnivå og ungdommenes skolekarakterer (Nasjonal Utdanningsdatabase, SSB).