Tro på egne evner og samhold i familien kan beskytte ungdommer fra depresjon når de opplever negative livshendelser

En ny studie ved RKBU Vest har undersøkt sammenhengen mellom negative livshendelser og symptomer på depresjon blant ungdom. I tillegg har den sett på hvordan beskyttende faktorer hos personen selv, i familien og i det sosiale nettverket kan virke inn.

Depresjon er et folkehelseproblem med alvorlige konsekvenser for den det gjelder og for samfunnet. I overgangen fra barndom til ungdomstid er det vanlig at symptomer på depresjon øker og dette gjelder spesielt for jenter.

Fra forskningslitteraturen vet vi at de største risikofaktorene for å oppleve depresjon, er å ha foreldre som selv har vært eller er deprimerte, eller å bli utsatt for psykisk stress – og desto flere negative stressituasjoner en ungdom opplever – desto større er risikoen for å få depresjon.

Negative livshendelser og beskyttende forhold

Denne studien har sett på negative livshendelser som indikatorer situasjoner med økt psykisk stress. Negative livshendelser er i dette tilfellet å oppleve 1) at en nær relasjon dør, 2) en katastrofe eller alvorlig ulykke, 3) vold fra en voksen, 4) å være vitne til vold, og 5) uønskede seksuelle handlinger.

Det er umulig å sikre seg fra å oppleve negative livshendelser eller depresjon. Askeland, hovedforfatter på studien og forsker ved RKBU Vest, påpeker derfor viktigheten av å identifisere forhold som kan være beskyttende fordi vi vet at det er en økning av depresjonssymptomer i ungdomstiden og vi kjenner de negative konsekvensene av depresjon.

Forhold som kan hjelpe barn og unge gjennom disse negative livshendelsene er støtte og samhold i familien, tro på egne evner, å sette seg et mål og jobbe mot det og sosial kompetanse. Vi kaller disse for beskyttende faktorer.

Negative livshendelser, depresjon og beskyttende forhold henger sammen

Denne studien finner at:

  • Å ha opplevd flere negative livshendelser hadde sammenheng med flere depresjonssymptom, spesielt blant jenter.
  • Ungdom som rapporterte høyere nivå av de beskyttende faktorene målorientering, tro på egne evner, sosial kompetanse, sosial støtte og samhold i familien hadde (på gruppenivå) lavere nivå av depressive symptomer.
  • Kun troen på egne evner og samhold i familien hadde sammenheng med færre depresjonssymptom blant både gutter og jenter når alle de beskyttende faktorene ble undersøkt samtidig. I tillegg var det sammenheng mellom færre depresjonssymptomer og sosial støtte, men kun blant jenter.
  • De beskyttende faktorene førte til større reduksjon i symptomer på depresjon blant jenter enn gutter.

Resultatene tyder på at intervensjoner som bidrar til å øke troen på egne evner og samhold i familien kan forebygge utvikling av depresjonssymptom både blant gutter og jenter, uavhengig av om de har opplevd negative livshendelser tidligere. Det er videre mulig at denne typen intervensjoner kan være spesielt effektive for jenter, som har økt risiko for utvikling av depressive symptom i ungdomstiden.

Askeland påpeker at det kan være nyttig for de som jobber med barn og unge å være klar over disse sammenhengene, og å huske på at familien og den støtten de får der er viktig også utover i ungdomstiden.

Nettressurser for depresjonsforebyggende tiltak for barn og unge

I tillegg minner Askeland om at på ungsinn.no finnes det en oversikt over kunnskapsbaserte tiltak som generelt handler om forebygging av depresjon:

Zippys venner (2.utg), et tiltak som retter seg mot yngre skolebarn, men har som mål å gjøre de bedre på å takle stress.

SMART, en forebygging for ungdom, blant annet med fokus på sosial kompetanse.

DU, depresjonsmestring for ungdom (2.utg.)

 

Kontaktperson: Kristin Gärtner Askeland ved RKBU Vest, NORCE

Referanse: Askeland, K. G., Bøe, T., Breivik, K., La Greca, A. M., Sivertsen, B., & Hysing, M. (2020). Life events and adolescent depressive symptoms: Protective factors associated with resilience. PloS one15 (6), e0234109.