Nytt opplegg for skolebaserte samlinger knyttet til folkehelse og livsmestring

Over lang tid har det blitt arbeidet målbevisst mot en fornying av læreplanverket for skolen. I nytt læreplanverk er det vektlagt enda sterkere enn før at «lærernes læring» må ledes, og også det kollektive ansvaret hver enkelt i profesjonsfellesskapet har, blir understreket i selve planen: «Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 18).

Nett-modul for skolebaserte samlinger

Mange skoler bruker Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk,

– Ved RKBU Vest har vi latt oss inspirere av det vi leser som en direkte oppfordring fra direktoratets side: «fagmiljøer som samarbeider med og støtter skoleeiere og skoler i deres langsiktige utviklingsarbeid, kan bruke innholdet i kompetansepakken som utgangspunkt for veiledning» (Utdanningsdirektoratet, 2019), forteller Sissel Kulild, seniorrådgiver ved RKBU Vest.

Arbeid med skolemiljø og med forebygging av mobbing vil alltid være et langsiktig utviklingsarbeid, og ved RKBU Vest vektlegges det at arbeidet må skje i et samlet personale med tydelig ledelse og forankring og med støtte i relevante fagmiljø. Det kan være mye å vinne på å samarbeid tett med et fagmiljø som har den spissede kompetanse på de ulike områdene for kompetanseutviklingen.

Derfor har det ved RKBU Vest blitt utarbeidet en nett-modul som skal bidra med stoff til skolebaserte samlinger knyttet til overordnet del av læreplanverket, til fagene og de nye tverrfaglige emnene, særlig folkehelse og livsmestring, i tillegg til demokrati og medborgerskap. Modulen er utarbeidet slik at den skal bidra til økt kompetanse i å tolke og forstå det fornyede læreplanverket på sentrale felt innen mobbeforskningen og tilhørende didaktikk. Modulen tilbys nå skoler som fra før får oppfølging i systemrettet arbeid med skolemiljø fra RKBU Vest, fortrinnsvis gjennom Olweusprogrammet

En didaktisk tilnærming

I modulen er det særlig vektlagt en didaktisk tilnærming til de mange målene i læreplanen som knytter seg til verdivalg, og dermed også betydningen av å undervise i etikk på en måte som styrker elevenes evne til å ta gode valg for seg selv og fellesskapet. Livsmestring handler om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 13). Faktorer i samspill med andre har betydning for trivsel og mestring. «Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre» (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 10). Det er mange mekanismer i samspill med andre som det er avgjørende å kunne forstå og å kunne påvirke. Fagfornyelsen gir grunnlag for en dypere læring av positivt samspill og, like viktig, en læring som skal hemme negativt samspill ved at våre naturlige sperrer for å krenke andre blir bevisstgjort og styrket.

Tiltak i skolen som skal redusere mobbing, bør derfor vektlegge et bevisst arbeid med elevenes etiske bevissthet bl.a. med mål om å forsterke prososial tilskueratferd. Dette er ikke nytt i skolen og i systemarbeidet mot mobbing, men fagfornyelsen gir nå skolen et styrket fokus på elevenes kompetanse i å prosessere etiske resonnement og det å forholde seg bevisst til moralske stimuli. Et slikt styrket didaktisk fokus skal hjelpe elevene til å motstå moralsk frakopling og aktivt lære seg strategier for å motvirke tendensen til å fraskrive seg ansvar f.eks. i mobbesituasjoner.

Fremming av prososial atferd

I læreplanverket kan prososial tilskueratferd leses som en gjennomgripende verdi, slik det blir uttrykt i overordnet del at skolen skal: «… fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9). Når kunnskap om mobbing og krenkelser leses bevisst inn i det reviderte læreplanverket, kan dette gi et løft for skolemiljø og psykisk helse. Nå som overordnet del av læreplanverket og fagene sammenholdes på en mye tydeligere og førende måte, bidrar det til at sosial læring ikke står isolert fra faglig læring. Fagdidaktikk i etikk kan videre leses direkte inn i de tverrfaglige emnene og nedslagsfeltene som emnene får i fagene. I fagene knytter etiske refleksjoner seg bl.a. til hvordan et individ blir påvirket av å være i en gruppe (samfunnsfag). Det kreves også fagspesifikk didaktikk for å gi elevene kompetanse i hva som gjør at vi tar de valgene vi gjør og evnen til å ta andres perspektiver, evne til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer (KRLE) (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dette er emner som i kontekst av forebygging av mobbing er tilknytningspunkter for kompetanseutvikling, og fagstoffet i de konkrete samlingene til skolene vil vektlegge dette.

-Vi mener det er viktig at skolene får konkret hjelp til å sette målene i læreplanen i sammenheng med forebygging av mobbing og at fokus blir konkret og fagdidaktisk, poengterer Kulild.

 Under utprøving

RKBU Vest sin nettbaserte modul for samlinger i profesjonsfellesskapet hvor tema er forebygging av mobbing ligger på nettportalen tryggskoleogfritid.no. Samlingene er i første omgang gjort tilgjengelig for et utvalg skoler som prøver ut og gir tilbakemeldinger. På denne nettportalen er tilrettelagt fagstoff presentert slik at skolens ledelse kan bruke det direkte i læringsprosesser og utvikling av profesjonsfellesskapet internt på skolen.

Modulen er utarbeidet som en del av Olweusprogrammet, men vil også kunne benyttes uavhengig av programmet på sikt.

Kontaktperson: Sissel Kulild, seniorrådgiver ved RKBU Vest.

Kilder:

  • Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper.
  • Utdanningsdirektoratet. (2019) Læreplan for fag.