Rusmisbruk blant ungdom i barnevernet

Bruk av alkohol og andre rusmidler blant ungdom er et folkehelseproblem.

Mens et flertall av ungdommer benytter alkohol i noen grad, har noen unge et særlig høyt forbruk av alkohol, gjerne i kombinasjon med å ha prøvd narkotika. Da kaller vi det gjerne for et rusproblem.

Rusproblemer blant ungdom henger sammen med psykiske helseproblemer (Heradstveit et al., 2018; Skogen et al., 2014), en rekke andre helserelaterte utfordringer (Schulte and Hser, 2013), og skolerelaterte problemer (Heradstveit et al., 2017). Dess tydeligere tegnene er på at en ungdom har et høyt forbruk av rusmidler, dess høyere er skolefraværet og dess større er sannsynligheten for lave skolekarakterer (Heradstveit et al., 2017). Rusproblemer er også utbredt blant unge i psykisk helsevern, hvor depresjon, atferdsproblemer og traume-relaterte diagnoser som PTSD i særlig grad henger sammen med rusproblematikk (Heradstveit et al., 2019).

 

Unge i barnevernet kan være ekstra utsatt for rusproblemer

Rusproblematikk er sammensatt og knyttet til genetikk, psykologiske- og sosiale risikofaktorer, i tillegg til beskyttende faktorer (Newcomb and Felixortiz, 1992). Ungdommer som mottar hjelp fra barnevernet har ofte opplevd ulike negative livshendelser og familiebelastninger, og kan være en særlig risikogruppe for å utvikle rusproblemer.

Denne studien undersøkte om ungdom som mottar hjelp fra barnevernet har høyere risiko for å ha rusrelaterte problemer enn ungdom generelt sett, en tematikk vi har lite kunnskap om i de nordiske landene.

Ungdommer i kontakt med barneverntjenesten i alderen 16 til 19 år ble derfor spurt om sine rusvaner. Disse ungdommene befant seg i to ulike bosituasjoner; noen bodde i fosterhjem mens andre bodde hjemme hos sine foreldre. Begge disse gruppene ble sammenlignet med ungdom som ikke har hatt kontakt med barnevernstjenesten.

 

Bruk av rusmidler blant ungdom i barnevernet

Resultatene viser at rusproblemer knyttet til alkohol og narkotika er hyppigere blant unge som mottar hjelp i barnevernet sammenlignet med den generelle ungdomsbefolkningen. Sammenhengen mellom rusproblemer og kontakt med barnevernet bestod også etter at det ble tatt høyde for kjønn, etnisitet, og psykiske helseproblemer.

Ungdom i fosterhjem hadde oftere rusproblemer enn den generelle ungdomsbefolkningen, men den klart høyeste rusbruken var i gruppen som har hatt kontakt med barnevernet det siste året, men som bodde hjemme.

Studien viser at ungdom som mottar hjelp i barnevernet er en viktig risikogruppe for å utvikle problematisk rusbruk. Dette gjelder for ungdom i fosterhjem, men i enda større grad for unge som bor hjemme hos sine foreldre.

 

En viktig gruppe for målrettede forebyggingstiltak

Når vi vet at ungdommer som er i kontakt med barnevernet har økt risiko for problematisk rusbruk, blir det viktig at de som er i kontakt med disse ungdommene er bevisst på dette.

Selv om resultatene fra denne studien gir grunnlag for å ha fokus på rusproblematikk blant unge i fosterhjem, er det interessant å merke seg at rusproblemer er særlig utbredt blant barnevernsungdom som bor hjemme hos sine foreldre.

Disse funnene gir oss grunn til ettertanke om hvor vidt hjelpeapparatets tiltak mot denne gruppen er tilstrekkelige. Rusproblemer er ofte symptomer på sammensatte livsvansker, og kan i kombinasjon med psykiske lidelser og svak skolefungering være en vei til utenforskap.

Derfor må vi sikre god tilgang på målrettede forebyggingstiltak for unge i barnevernet med påbegynte rusproblemer, både i skole, hjemme og på fritiden.

 

Kontaktperson: Ove Heradstveit, Forsker ved RKBU Vest

Kilde: Heradstveit, O., Gjertsen, N., Iversen, A. C., Nilsen, S. A., Askeland, K. G., Christiansen, Ø., & Hysing, M. (2020). Substance-related problems among adolescents in child welfare services: A comparison between individuals receiving in-home services and those in foster care. Children and Youth Services Review, 105344.

 

Andre referanser:

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology8, 1023.

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Bøe, T., Hetland, J., Pedersen, M. U., & Hysing, M. (2018). Prospective associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs35(5), 357-371.

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., & Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses differ considerably in their associations with alcohol/drug-related problems among adolescents. A Norwegian population-based survey linked with national patient registry data. Frontiers in psychology10, 1003.

Newcomb, M. D., & Felix-Ortiz, M. (1992). Multiple protective and risk factors for drug use and abuse: cross-sectional and prospective findings. Journal of personality and social psychology63(2), 280.

Schulte, M. T., & Hser, Y. I. (2013). Substance use and associated health conditions throughout the lifespan. Public health reviews35(2), 3.

Skogen, J. C., Sivertsen, B., Lundervold, A. J., Stormark, K. M., Jakobsen, R., & Hysing, M. (2014). Alcohol and drug use among adolescents: and the co-occurrence of mental health problems. Ung@ hordaland, a population-based study. BMJ open4(9).