Tjenestestøtte og livskvalitet for unge i fosterhjem

Over 11 000 barn i Norge bor i fosterhjem. Dette er unge som flyttes fra foreldrene sine på grunn av omsorgssvikt som ofte har vart i flere år. Slike belastninger setter spor, og halvparten av unge i fosterhjem har psykiske lidelser som ofte varer over tid. Vi vet at disse ungdommene har behov for hjelpetjenester. Men vi vet ikke om de får den hjelpen de trenger. Når staten tar omsorgen for et barn, følger de opp barnet i tråd med foreldreansvaret de har? Får fosterfamilier den hjelpen de trenger og hva kjennetegner ungdommer som har gode liv i fosterhjem? Dette har Marit Hjellset Larsen, tidligere doktorgradsstipendiat og nå forsker ved RKBU Vest, undersøkt.

 

Spurte ungdommer og fosterforeldre

For å vite hvor godt barnevernet fungerer trenger vi kunnskap om hva som skjer når et barn flyttes fra foreldrene sine til et fosterhjem. Får fosterfamilier den hjelpen de trenger fra barnevern og helsetjenestene? Hva kjennetegner ungdommer som har gode liv i fosterhjem? For å svare på disse spørsmålene ble unge i fosterhjem mellom 11 og 18 år og fosterforeldrene deres spurt om å besvare et spørreskjema på nett. Her ble de spurt om hvilke tjenester de hadde hatt kontakt med i løpet av de siste to årene. Fosterforeldre ble også spurt om deres erfaringer med hjelpetjenestene. Ungdommene svarte også på spørsmål om livskvaliteten sin, på områdene fysisk og psykisk helse, foreldre- og vennerelasjoner og skolemiljø.  I tillegg ble det undersøkt hvilke kjennetegn ved ungdommen, bosituasjonen, og hvordan de hadde det fem år tidligere, som henger sammen med livskvaliteten deres i dag. 303 ungdommer og 330 fosterforeldre svarte på spørreskjema på nett.

 

Får fosterfamilier den hjelpen de trenger fra barnevern og helsetjenestene?

  • Nesten alle familiene hadde kontakt med tjenester, og ofte med flere tjenester samtidig. Heldigvis fant vi at hjelpen hang sammen med behov, sånn at ungdommer med større vansker fikk tettere oppfølging fra tjenestene.

  • Likevel hadde over halvparten av de med psykiske vansker ikke kontakt med spesialisthelsetjenesten, som er de som har spisskompetanse på dette området. Noen familier hadde heller ikke kontakt med barnevernet. Fosterfamilier har rett på oppfølging fra barnevernet, noe som er nødvendig for å sikre at ungdommen har det godt i fosterhjemmet.

  • Fosterforeldrene var fornøyde med tjenesten de hadde mest kontakt med, særlig med kommunikasjon og faglig dyktighet. De var mindre fornøyde med samarbeid mellom tjenestene, noe som gjør det vanskelig å se for seg at de mottar et godt helhetlig tilbud.

  • Bare rett over halvparten av fosterforeldrene beskrev at ungdommen hadde det bedre og fungerte bedre i familien etter kontakt med tjenesten. Det betyr at halvparten av familiene ikke opplevde en forbedring i hverdagen sin etter tiltaket fra tjenestene.

Hva skal til for at disse ungdommene får bedre hjelp av tjenestene? Kartlegging av barna sine behov er veldig viktig for å sikre at de som trenger spesialisert hjelp får det. Vi trenger også bedre systemer for samarbeid mellom tjenester. I tillegg må tjenestene evaluere tiltakene sine, sånn at de kan endres hvis de ikke er til hjelp for familien.

 

Hva kjennetegner ungdommer som har gode liv i fosterhjem?

  • Funnene tyder på at unge i fosterhjem hadde lavere livskvalitet enn nordiske ungdommer generelt. Da virker det ikke som at ungdommene får nok hjelp til å rette opp for skaden som har skjedd tidligere i livet.

  • Ungdommene beskrev at de hadde gode relasjoner til fosterforeldrene sine. På tross av bagasjen de har med seg, så har de klart å knytte seg til nye omsorgspersoner.

  • Gutter og yngre ungdommer hadde bedre livskvalitet enn jenter og eldre ungdommer. Det kan bety at særlig eldre jenter kan trenge ekstra hjelp og støtte for å ha gode liv i fosterhjem.

  • Ungdommer som bodde i fosterhjem hos slektninger hadde bedre fysisk helse og bedre relasjoner til fosterforeldrene sine. Dette funnet støtter barnevernet sin økende praksis med å plassere unge med slekt, dersom slekten har mulighet og ressurser til å være gode omsorgspersoner.

  • Ungdommene som fungerte godt sosialt fem år tidligere hadde det bedre både fysisk og psykisk i dag. Det betyr at gode sosiale evner og gode relasjoner virker grunnleggende for å ha det godt i fosterhjem. Behandling som fokuserer på å bygge og støtte sosiale evner kan derfor være en måte å hjelpe unge i fosterhjem til å ha gode liv.

Kunnskap om hva som kjennetegner ungdommer som har gode liv i fosterhjem er svært viktig. Det bidrar til at tjenester i større grad vet hva barna har behov for, hva de trenger hjelp til og hvordan tjenestene bør organisere plasseringer. For at fosterhjemmet skal bli redningen det er ment å være.

 


Funnene stammer fra Larsens doktorgradsarbeid, «Service support and quality of life for youths in foster care». Doktorgradsprosjektet er finansiert av stiftelsen Dam, og har samarbeidet med Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for Barnevernsbarn. Prosjektet bruker data fra studiet «Ung i fosterhjem» som er finansiert av NFR og hvor Stine Lehmann er prosjektleder.

Kontaktperson: Marit Hjellset Larsen

 

Kilder:

Larsen, M., Baste, V., Bjørknes, R., Myrvold, T., & Lehmann, S. (2018). Services according to mental health needs for youth in foster care?–A multi-informant study. BMC Health Services Research, 18(1), 634. doi: 10.1186/s12913-018-3365-6

Larsen, M., Baste, V., Bjørknes, R., Breivik, K., Myrvold, T., & Lehmann, S. (2020). Foster parents’ experiences of using child mental health and welfare services in Norway: Associations with youth, placement, and service characteristics. Child & Family Social Work. 2020;1–11. doi: 10.1111/cfs.12773

Larsen, M., Goemans, A., Baste, V., Wilderjans T.F., & Lehmann, S. (2020). Predictors of quality of life among youths in foster care—a 5-year prospective follow-up study. Quality of Life Research. doi: 10.1007/s11136-020-02641- z