Illustrasjonsbilde

Forekomst av psykiske lidelser blant norske 10-14 åringer

I en nylig publisert studie ble det estimert at rundt 7 % av norske 10-14 åringer tilfredsstilte kriteriene for en psykisk lidelse. De mest vanlige diagnosene i denne aldersgruppen var angstlidelser, ADHD og atferdsforstyrrelser. Blant barna som tilfredsstilte kriteriene for en psykisk lidelse, var det rundt 11 % som hadde mer enn én diagnostiserbar lidelse. Den vanligste kombinasjonen var ADHD  og atferdsforstyrrelser.

Ikke tydelige alder og kjønnsforskjeller

For kjønnsforskjellene var punktestimatene i stor grad i den forventede retningen med mer angst- og depresjonslidelser blant jenter, og mer atferdsforstyrrelser blant gutter, men usikkerheten rundt estimatene var stor[1]. For ADHD var forekomsten derimot lik for gutter og jenter. Dette var et overraskende funn og kan være relatert til bruken av vekting for foreldres utdanningsnivå[2]. Punktstimatene var høyere for yngre enn eldre deltagere, men igjen var presisjonsnivået for lavt til at man kunne dra tydelige konklusjoner rundt sammenhengen med alder.

Samfunnsnytten av forekomststudier

Forekomsttall for psykiske lidelser er viktig i planleggingen av tiltak og helsetilbud. Det er også viktig i et folkehelseperspektiv, da psykiske lidelser blant voksne ofte har røtter tilbake til barndom og ungdomsårene. En forekomst på 7 % kan virke høy, men forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge er lavere i Nordiske land sammenlignet med mange andre land. En oppsummeringsstudie av forekomst i 27 land fant for eksempel at gjennomsnittet lå på over 13 %, men slike sammenligninger blir gjerne omtrentlige fordi man må ta høyde for en rekke forskjeller i måten studiene er gjennomført på. Likevel antyder funnene fra denne studien at 7 % av norske 10-14 åringer vil kunne ha behov for psykisk helsehjelp, og studier som denne gir dermed viktig informasjon som kan brukes til å dimensjonere helsetjenestene.

Om studien

Forekomsttallene er basert på en studie av mer enn 2000 10-14 åringer som deltok i andre runde av Barn i Bergen studien, gjennomført i 2006. Det diagnostisk intervjuet Development and Well-Being Assessment (DAWBA) ble brukt for å stille diagnosene. En styrke med studien er at det ble brukt vekting for å ta høyde for sosiodemografiske skjevheter, som ellers kan påvirke forekomstestimat. Artikkelen er publisert i PLOS ONE og er et samarbeid mellom forskere fra RKBU Vest, NORCE, Universitetet i Bergen, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Bøe, T., Heievang, E. R, Stormark K. M, Lundervold, A. J. & Hysing, M. (2021). Prevalence of Psychiatric Disorders in Norwegian 10-14-Year-Olds: Results from a cross-sectional study. PLOS ONE.

Kontaktperson: Tormod Bøe

[1] Forekomst ble estimert med 95 % konfidensintervall. Punktestimatet er et «best guess» på den faktiske forekomsten og konfidensintervallet er usikkerheten rundt punktestimatet. At usikkerheten var stor betyr at konfidensintervallene for jenter og gutter var vide og at de overlappet.

[2] I denne studien kom alle jenter med en ADHD diagnose fra familier hvor foreldrene hadde lavt utdanningsnivå. Når vi så vektet lavt utdanningsnivå høyere for å øke representativitetet til estimatene, fikk disse jentene med ADHD fra familier hvor foreldrene hadde lavt utdanningsnivå ekstra stor betydning i forekomstestimatene. Dette er utførlig diskutert i artikkelen.