Mangel på hjelp for sårbare gravide og nybakte mødre

Det finnes ingen underspesialiteter i psykiatri eller psykologi som dekker tiden før, under og den første uken etter en fødsel (den perinatale fasen). Derfor mangler ofte tjenestene kompetanse for å hjelpe disse kvinnene som strever.

– Både de gravide og fødende kvinnene, og også jordmødre og helsesykepleiere opplever manglende kunnskap og tiltak i perinatalperioden. Derfor er det så viktig at fagfolk på alle nivåer får økt kompetanse om psykisk helse i denne sårbare perioden, sier psykologspesialist Gro Vatne Brean.

Hun er kursansvarlig for RBUPs videreutdanning «Psykisk helse i graviditet og barseltid», som retter seg mot alle yrkesgrupper som møter kvinner i perinatalperioden.

Mange sliter under svangerskap og fødsel

Bakgrunnen for behovet tjenestene har for bredere kompetanse og ressurser overfor denne gruppen understrekes av flere norske forskere.

Tross gode velferdsordninger i Norge, så er det mange som sliter med sin mentale helse i forbindelse med svangerskap og fødsel, og som ikke blir fanget opp av systemet. Nasjonale retningslinjer anbefaler at helsetjenester skal identifisere kvinner med psykiske utfordringer i denne fasen, men systematisk screeing og tydelige behandlingsmetoder er ikke godkjent nasjonalt, og det er heller ikke anbefalinger for å evaluere og behandle mulige samhandlingsproblemer mellom foreldre og barn eller gravide og mødre som sliter.

– Forskningen peker på at for å sikre foreldre og barn en god mental helse i denne perioden, er det behov for en systematisk kommunikasjon mellom fagfolk i førstelinjen, og mellom tjenester i første- og andrelinjen, sier Brean.

Mangler spesialiserte tjenester

Alle gravide kvinner har krav på gratis oppfølging i svangerskap og fødsel fra jordmor på helsestajon eller fra sin fastlege. Men perioden i barselavdeling har gradvis blitt redusert, og som en konsekvens av dette, blir mer av ansvaret for perioden etter fødsel overført til kommunene.

– Mange kommuner har ikke nok tid og/eller ressurser til å følge opp disse kvinnene. Det kan også være uklart hvem som eier ansvaret når en av foreldrene har et psykisk helseproblem. Mangelen på spesialiserte tjenester og dårlig definerte henvisningsveier hindrer ofte effektiv behandling av alvorlige perinatale psykiske lidelser. Derfor er systematisk samarbeid mellom helsepersonell på primærnivå og mellom nivåer nødvendig for effektiv kommunikasjon om foreldrenes mentale helse. Slik kan man lettere identifisere sårbare familier i denne perioden, mener hun.

Identifisering og oppfølging

Jordmødre og helsesykepleiere spiller en viktig rolle i å identifisere alkohol og stoffmisbruk, vold i hjemmet, seksuelt misbruk og utviklingsproblemer hos barn under svangerskap og fødsel.

– De norske retningslinjene for svangerskapsomsorg anbefaler at helsestasjonene skal identifisere kvinner med symptomer på mentale helseproblemer under svangerskap og etter fødsel. Men det eksisterer ikke noe direktiv for hvordan dette skal gjøres eller hva slags oppfølging disse skal motta, forteller Brean.

I 2013 ble det gjennomført en screening (masseundersøkelse) av kvinner for depresjon i forbindelse med graviditet og i tiden etter fødsel fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, De konkluderte med at postnatal (tiden like etter fødsel) depresjons-screening ikke skulle introduseres på nasjonalt nivå.

– Til tross for dette benytter omkring 50 prosent av norske jordmødre og helsesykepleiere EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) for å forske på mentale helseplager hos gravide kvinner og de som nylig har født. Helsestasjonene tilbyr både individuell og gruppebasert støtte for familier, som adresserer problemer hos barnet, foreldrerollen og samhandlingsutfordringer, sier hun.

Et økende antall helsestasjoner har tilgang tilgang til psykologer, noe som har styrket iverksettingen av tidlig forebygging og behandlingstiltak for perinatale psykiske helseplager.

– Dessverre er det mange helsestasjoner som ikke ansetter psykologer, siden dette tilbudet ikke er påbudt eller at de mangler midler og ressurser, forteller Brean.

Kommunikasjonen svikter

– Perinatale kvinner møter ofte leger og terapeuter uten spesiell kunnskap om deres psykiske helsemessige utfordringer, siden det ikke er obligatorisk utdanning eller underspesialitet innen perinatal psykiatri eller psykologi. Allmennlegene kan derfor få motstridende råd fra forskjellige spesialister angående psykotrope medisiner under graviditet og amming, forteller Brean.

Forskere anbefaler etablering av lokale perinatale forbindelsestjenester, som kan være en løsning for å lette rask kommunikasjon mellom primærhelsetjenesteleverandører og spesialister innen voksen- og barnepsykiatri/psykologi, fødselshjelp og neonatologi. Dette kan organiseres gjennom dedikerte spesialister i akutte ambulerende team ved distriktspsykiatriske sentre. For sårbare familier, der en av foreldrene har en psykisk lidelse, kan tverrfaglige familieteam være en måte å organisere mental helse for hele familien på.

– Spørsmål knyttet til perinatal mental helse bør inkluderes i etterutdanningen til spesialister innen psykiatri og psykologi. Mors psykiske helse i graviditet og i tiden etter fødsel har betydning for samspill med barnet og familiens trivsel. Fordypning i arbeidet med å identifisere sårbare mødre i svangerskapet, og hvordan jobbe med en terapeutisk tilnærming gjennom graviditet og barseltid er veldig viktig i så måte, mener Brean.

Nettverk

I løpet av de siste 20 årene har norske forskere bidratt til en rekke kvantitative og kvalitative studier innen perinatal mental helse. I 2013 var norske forskere sentrale i etableringen av den nordiske grenen av International Marcé Society for Perinatal Mental Health (nordicmarce.org), et forum for inspirasjon og samarbeid mellom perinatale klinikere, forskere og andre brukere.

I 2017 ble den brukerdrevne organisasjonen Landsforeningen 1001 dager (landsforeningen1001dager.no) opprettet, dedikert til å hjelpe familier som sliter med perinatale psykiske problemer. Organisasjonen har ansporet politisk lobbyvirksomhet, gitt informasjon til perinatale kvinner og publikum gjennom media, og vært en pådriver for videre samarbeid mellom perinatale helsepersonell i Norge.

Kilder: Perinatal mental health around the world: priorities for research and service development in Norway, Cambridge University Press 24/2-2021 (Singstad Høivik, Eberhard-Gran, Arfwedson Wang, Dørheim).

Landsforeningen 1001 dager