HEVD – Hva er viktig for deg?

HEVD er et samtaleverktøy som brukes med ungdommer som søker hjelp i psykiske helsetjenester i førstelinjen. Det viktigste med dette verktøyet er å stille ungdommene ett spørsmål: «Hva er viktig for deg?». Slik kan ungdommene selv medvirke til å definere hva de ønsker å jobbe med i samtalene.  

Primærhelsetjenester rettet mot ungdoms psykiske helse skal være lett tilgjengelige for ungdommer med lette til moderate psykiske vansker. Det er stor variasjon i hvordan disse tjenestene er strukturert, både mellom og innen ulike kommuner. Det er få standardiserte rutiner for kartlegging av psykiske vansker, og hvilket tilbud ungdommen mottar er heller ikke standardisert, og kan variere fra uformelle samtaler til mer strukturerte tiltak.

HEVD er et verktøy som gir mulighet til å oppnå mer struktur og kontinuitet gjennom å definere temaer eller mål som gjør det lettere å systematisk følge opp ungdommene gjennom over tid.

Stor variasjon i tilbudet

De fleste av dem som tilbyr psykisk helsehjelp til ungdommer og unge voksne mellom 12 og 23 år med ulike psykososiale vansker er helsesykepleiere, men de kan også være sosionomer, pedagoger og psykologer. Hjelpen de unge får avhenger ofte av bakgrunnen til den enkelte hjelper. Og når typen av tiltak ofte ikke er standardisert, kan HEVD bidra til å strukturere og avgjøre varighet og hyppighet på oppfølgingen.

Med HEVD kan de unge få muligheten til å tydelig definere de sentrale temaene de ønsker å ta opp i samtalene med sin hjelper. Temaene kan ta form som et mål eller som noe ungdommen trenger å drøfte, eller det kan være noe i livet deres som de synes er vanskelig. HEVD er ikke et prestasjonsmål, et mål på hvor «flinke» ungdommene er. Derfor brukes ordet tema for å omfatte alle mål, problemer, bekymringer og ønsker ungdommene presenterer.

Innhold som er uavhengig av bakgrunn

Ungdommens egendefinerte temaer skal følges opp systematisk ved at temaene skåres på en skala fra en til ti i hver samtale, der et høyere tall betyr at de har det bedre enn før med dette temaet. Dette skal sikre at det som er viktig for ungdommen er styrende gjennom alle samtalene.

De hjelperne som skal bruke HEVD får en halv dags opplæring som gjennomføres i hver enkelt kommune. Innholdet er det samme uavhengig av hjelperens bakgrunn og erfaring. Resten av opplæringen organiseres i form av oppfølgingsmøter eller veiledning. Møtene blir strukturert rundt implementering, hjelpernes behov og inkluderer drøftelser av enkeltsaker (der man brukte HEVD), utfordringer med å bruke HEVD, samt andre temaer som er viktig å diskutere, enten disse er relatert til HEVD eller til arbeid med ungdom generelt.

Positive behandlere

Behandlernes erfaringer med å bruke HEVD så langt har blitt undersøkt gjennom intervjuer, og resultatene er gode. Hjelperne opplevde «Hva er viktig for deg?» som et universelt spørsmål. Det gjorde det lettere for dem å vise ungdommen at «det som er viktig for deg, er viktig for meg». Flere rapporterte at de allerede forsøkte å løfte ungdomsperspektivet, derfor føltes HEVD kjent og forståelig. Flere mente at HEVD ikke medførte drastiske endringer i hvordan de allerede arbeidet, men at det gjorde det lettere å holde fokus på det som var viktig for akkurat den ungdommen de snakket med. I tjenestene kunne man se en utbredt skepsis mot å bruke standardiserte verktøy, da disse ofte oppleves som mer nyttige for behandlerne og tjenestene enn for ungdommen. Men HEVD ble opplevd som et passende tilskudd til eksisterende metoder, og som en arbeidsmetode for å etablere samarbeid og relasjon snarere enn et tradisjonelt verktøy.

Gir ungdommene håndterbare mål

Hjelperne som brukte HEVD opplevde at det hjalp dem til å komme raskere til kjernen, altså komme i en posisjon der de kunne hjelpe ungdommene. Når ungdommene fikk mulighet til selv å definere viktige temaer med egne ord, kom de nærmere det de ønsket å endre på, enn om dette defineres av andre. Dette støttes også av at 88% av ungdommene som brukte HEVD ikke endret innholdet i temaene sine i løpet av perioden, noe som fremhever at det som ble definert tidlig i forløpet var relevant for ungdommen over tid.

Hjelperne mente at HEVD skapte mer struktur for den individuelle ungdom, ved å hjelpe dem til å omformulere kaotiske sitasjoner eller komplekse vansker til håndterbare mål eller temaer som kunne tas opp i samtaler. Ved å referere til de spesifikke temaene i hver samtale, fikk ungdommen hjelp til å konsentrere seg om noen få temaer over tid, og ikke hoppe fra det ene til det andre.

Flere kurs i HEVD hos RBUP

Thomas Kristian Tollefsen hos RBUP har i sin doktoravhandling evaluert dette kartleggingsinstrumentet. Med de gode resultatet i hans forskningsprosjekt, er HEVD nå klart for videre bruk i kommunale lavterskeltjenester.

Hos RBUP tilbyr vi både opplæring og oppfølging i HEVD, og denne kan gjennomføres ute i tjenestene. Dette er viktig for å styrke forpliktelse og aksept til dette verktøyet.

Det er første gang RBUP har brukt ressurser på å utvikle materiell på grunnlag av utprøving i en doktoravhandling, og nå har flere i organisasjonen fått opplæring for undervisning i HEVD for å fortsette å bruke dette i arbeidet med tjenestene.

Du kan lese mer om høstens kurs her:

Referanser:

Tollefsen, T. K., Neumer, S.-P., & Berg-Nielsen, T. S. (2020). “What Matters to You?”: A Randomized Controlled Effectiveness Trial, Using Systematic Idiographic Assessment as an Intervention to Increase Adolescents’ Perceived Control of Their Mental Health. Journal of Adolescence, 78, 53–61.

Tollefsen, T. K., Darrow, S. M., Lohne, V., & Berg-Nielsen, T. S. (2020). Experiences with Using an Idiographic Assessment Procedure in Primary Mental Health Care Services for Adolescents. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 15(1).

Tollefsen, T. K., Darrow, S. M., Neumer, S.-P., & Berg-Nielsen, T. S. (under review). Adolescents’ Mental Health Concerns, Reported with an Idiographic Assessment Tool. BMC Psychology.