Livet i barnevernet under og etter en pandemi

Som leder for barnevernstjenesten har det vært krevende å ivareta alles individuelle behov under pandemien, og det har ikke manglet utfordringer. Men det finnes også lyspunkter og læring som styrker tjenesten.

Agnete W Gundersen er en av dem som har kjent på utfordringer i pandemien i barnevernstjenesten i bydel Østensjø i Oslo.

– Noen ansatte har vært engstelige, mens andre har opplevd mindre fysisk samarbeid med kollegaer som utfordrende. I denne situasjonen har det vært krevende å ta vare på alle, men alt i alt tenker jeg at vi har kommet styrket ut av pandemien så langt, sier hun.

Stadige endringer av retningslinjer har vært en utfordring for alle i denne perioden.

– De retningslinjene som har vært gjeldende for barnevernet som kritisk samfunnsfunksjon har i perioder gått på tvers av samfunnet generelt, og samtidig har vi hatt ansvar for å hindre smitte internt og til brukere. Dette har ført til en kontinuerlig tilpasning av driften etter hva som har vært gjeldende, forteller Gundersen.

Hun opplever at brukerne deres har vært godt ivaretatt av tjenesten, men at begrenset tilgjengelighet og kapasitet hos andre tjenester har gjort at barnevernet har jobbet mer alene enn før.

 

Ikke prioritert i vaksinekø

Umiddelbart etter at nedstenging ble iverksatt i mars 2019, ble det gjennomført en bred risikovurdering innenfor samtlige av tjenestens funksjoner. Det ble utarbeidet planer for interne prioriteringer og prosedyrer for å sikre forsvarlig oppfølging etter Barnevernloven. I løpet av våren 2020 kom både Barne- og familieetaten og Bufdir med veiledere, som barneverntjenesten la til grunn i arbeidet med å vekte barnevern og smittevern mot hverandre.

– Verken barneverntjenestens første- eller andrelinje var i utgangspunktet prioritert i vaksinekøen, samtidig som det var forventet at vi skulle opprettholde tilnærmet ordinær drift. Tilsvarende tjenester som kommunale psykisk helsetjenester, og døgnbemannede botiltak etter andre lovverk var derimot prioritert, forteller Gundersen.

Hun forteller at for mange ansatte var det vanskelig å forstå forskjellene i prioritering når det gjaldt tjenester som i utgangspunktet er forholdsvis like.

– Etter hvert ble institusjonsbarnevernet prioritert, samtidig som at beredskapshjem og førstelinjeansatte ikke ble det, sier hun.

Barneverntjenesten har hatt noe smitte blant ansatte og i egne beredskapshjem, men har klart å unngå at smitten har spredd seg på arbeidsplassen.

– Barneverntjenesten har ikke på noe tidspunkt vært stengt, og driften har vært gjennomført så tett opp mot ordinær drift som mulig. Tjenesten har gjort tilpasninger ut fra hvordan smittesituasjonen har utviklet seg, forteller hun.

Hun mener at barneverntjenestens mengdeerfaring med krisearbeid trolig har vært nyttig også i en pandemi, spesielt i den første fasen med mye usikkerhet.

Savnet samarbeid med andre instanser

Gundersen forteller at det tidvis har vært utfordrende for tjenesten å få gjennomført tilstrekkelig hyppige treff med barn og familier.

– Grunnen til det har først og fremst vært symptomer eller karantene hos barn og foreldre. I noen tilfeller har vi også opplevd at familier som i utgangspunktet viser motstand mot kontakt med barneverntjenesten har brukt korona som en forklaring på hvorfor de avlyser avtaler. Denne problemstillingen har i hovedsak skjedd i et fåtall av de mest alvorlige sakene som barneverntjenesten har fulgt opp, og hvor viktigheten av kontakt med barnet og foreldrene er stort, forteller Gundersen.

En annen utfordring er at det i perioder har vært færre instanser å samarbeide med rundt barnet og familien. Drift av tjenester under smittevernsrestriksjonene har i seg selv vært ressurskrevende, og samarbeid og muligheten til å bistå hverandre har naturligvis blitt deretter. Dette gjelder spesielt i perioden da skoler og barnehager var nedstengt.

– Et eksempel vi har erfart er at barn som trenger ekstra ressurser i sin skolehverdag ikke nødvendigvis har fått den oppfølgingen de trenger. Resultatet er at det har vært noe økning av meldinger og henvendelser til barneverntjenesten som gjelder skolevegringsproblematikk og forhold som familier vanligvis ville fått hjelp til gjennom andre instanser, forteller hun.

Endring i type av meldinger

I denne perioden har barneverntjenesten også sett et skille i type meldinger og hvem som melder. I den første fasen økte meldinger sendt av privatpersoner, samtidig som det var en nedgang i meldinger fra offentlige instanser. Det har vært en nedgang i meldinger på «vold i hjemmet» og en omtrent tilsvarende økning i meldinger «høy grad av konflikt i hjemmet».

– Vi antar at flere meldinger tidligere ble utøst av at barn fortalte om vold til for eksempel lærer eller barnehageansatt, mens det under nedstengningen ble sendt meldinger av privatpersoner for eksempel for opplevd husbråk. Basert på dette er vi bekymret for om det er mørketall når det gjelder voldsproblematikk sett i lys av pandemien. Kanskje er det barn og unge der ute som har gått under radaren, og at vi vil se høyere meldingstall fremover når barns naturlige arenaer er tilbake til normalen, sier Gundersen.

Barneverntjenesten ser også et mer omfattende utfordringsbilde for barn og foreldre med at de som for eksempel har slitt med psykiske eller psykososiale utfordringer før korona kan se ut til å ha fått større utfordringer nå.

– Et eksempel på dette er foreldre hvor omsorgsbelastningen i perioder har økt betraktelig gjennom oppfølging av hjemmeskole, oppfølging av eget barns psykiske helse og sosiale fungering. Et annet eksempel er økning av konfliktnivået i hjem der man i utgangspunktet har det vanskelig, og hvor man gjennom pandemien har måttet tilbringe mye tid sammen, forteller hun.

Tjenestene behøver hverandre

Gundersen sier at de ser et behov for at flere tjenester kan jobbe mer arenafleksibelt.

– Også før pandemien så vi behovet for at flere tjenester kan jobbe fleksibelt på ulike arenaer og med fleksibel arbeidstid. Dette behovet har økt nå. Det er grunn til å tro at ettervirkningene av pandemien vil øke behovet for hjelp spesielt rettet mot rus, psykisk helse og tilpasset opplæring, og barnevernet trenger andre tilgjengelige tjenester for å håndtere dette behovet, sier hun

Men hun trekker også fram forhold som har vært positive under koronapandemien, og endringer i arbeidet som det er viktig å ta med seg fremover.

– De ansatte har blitt mer kreative når det gjelder å få til gode samtaler med barn ved å møte dem på andre arenaer enn kontoret, som på fotballbanen, tur i skogen og andre steder.

Dette gjelder også når barneverntjenesten utfører tilsyn under samvær.

– Ved å møtes på andre arenaer enn i samværslokaler, oppleves samværene som mer naturlig og i flere tilfeller har de fått bedre kvalitet. Familie- og miljøterapeutene i tjenesten har også i stor grad dratt nytte av sin fleksible arbeidstid. Blant annet har de kunnet tilby digital veiledning på kveldstid til småbarnsforeldre som ellers ville ha slitt med logistikken hjemme, sier hun. 

Digital revolusjon

Tiden under pandemien har også gitt positive konsekvenser i form av økt bruk og tilgjengelighet når det gjelder digitale verktøy, både i samhandlingen med barn og familier, med andre instanser og kommuner og internt i barneverntjenesten.

– Vår tjeneste har gjennomgått en «digital revolusjon» ved å få tilgang til laptops til alle kontaktpersoner, utstyr til gjennomføring av digitale møter og digitale møteplattformer. Dette gir store muligheter for alternative og effektive arbeidsformer også fremover, mener hun.

Barnverntjenesten har fått tilbakemeldinger fra familier om at de opplever muligheten for digitale møter som positivt, spesielt med tanke på logistikk og reisevei, men også i form av mer effektive møter. Dette gjelder også for barneverntjenestens ansatte og samarbeidspartnere.

– Tilgangen til digitale verktøy har videre åpnet for lettere tilgang til kompetanseheving, som for eksempel gjennom deltakelse på webinarer, som ofte er gratis og fleksible ved at man kan ikke må følge dem i nåtid, sier Gundersen.